Vi står midt i en av de verste masseutryddelsene i jordas historie. De siste 50 åra har verdens dyrebestander blitt redusert med hele 68 prosent. Opptil én million arter står i fare for å dø ut og forsvinne for godt. Det er vår skyld. I fjor advarte ledere fra 64 land om konsekvensene av natur- og klimakrisa. De forpliktet seg til å reversere tapet av biomangfold innen 2030.

Folk flest og politikere fra de såkalte «styringspartiene» ser ikke ut til å bry seg. De andre dyra har jo ikke stemmerett! Det kan koste oss dyrt. Dyra, plantene og resten av naturen er nemlig livsviktig for oss. I løpet av 2021 skal verdens ledere forhandle frem en ny «Parisavtale» for naturen.

TrønderRøds serie «Artsutrydding» setter søkelyset på utsatte arter, men også på fugler og dyr som er reddet i siste liten.

Europeisk ål

Den europeiske ålen, Anguilla anguilla, er en sårbar/kritisk truet art. Det har vært en 99 % reduksjon i antall rekrutterende ål siden 1970-tallet. Bestanden av europeisk ål har kollapset.

Overfiske, tap av leveområder, klimaendringer og miljøgifter er utpekt som hovedårsaker. I tillegg har norske vannkraftverk trolig lenge bidratt til ålens tilbakegang. Undersøkelser gjort i andre land viser at 52 prosent av all ål som tar veien gjennom kraftverk blir drept eller skadd. Det er ikke plass til dem i turbinene, og de blir kappet i to eller flere biter.

Det er rundt tre tusen vannkraftverk i Norge. I dag er omkring 1250 i bruk, mange av dem i ålevassdrag. Det kommersielle ålefisket i Norge er stoppet, kun fiske for overvåkning er tillatt.

Hjemsted Sargassohavet

Den europeiske ålen fins i Europa og Nord-Afrika, og har en imponerende livshistorie. Alle fødes i Sargassohavet, og mot slutten av livet drar de tilbake for å gyte og dø. Sargassohavet ligger over fire tusen kilometer borte, i vestre del av Nord- Atlanteren, mellom de Vestindiske øyer og Bermuda. Der fødes nye ålelarver, som straks følger Golfstrømmen ut på sin første lange vandring.

De svømmer til Europas fjorder og elver, der de vokser til voksen størrelse. Ålen spiser bunndyr og småfisk. Det er registrert ål i 1788 vann og innsjøer fordelt på 361 nedbørsfeltområder i Norge, men siden mange områder og habitater ikke er undersøkt, er dette et minimumstall. Hos oss finnes ålen langs hele kysten, men i avtakende antall nordover.

Ål kan ha et komplekst livsløp hvor den vandrer mellom ferskvann og brakkvann. Det er bemerkelsesverdig, siden den dermed veksler mellom omgivelser som har helt forskjellig saltholdighet, temperatur, substrat, dybde og andre miljøforhold.

Svak framgang

Ifølge det internasjonale havforskningsrådet ICES er ålebestanden på et historisk og kritisk lavt nivå over hele utbredelsesområdet, og den negative utviklingen vedvarer. Rekrutteringen til bestanden har vist en betydelig nedgang de siste 25 årene. Dette indikerer at reproduksjonen er vesentlig svekket og at gytebestanden er kraftig redusert. Bestanden vurderes å være utenfor sikre biologiske grenser. Nedgangen skyldes blant annet overfiske, tap av habitat, forurensning og ulike vandringsbarrierer.

Forvaltningsplanen i 2008 førte til en beslutning om betydelig reduksjon i fangst av ål. Etter en ny vurdering av Artsdatabanken i 2015 ble ål oppført som VU (sårbar) i den norske rødlisten, hvor den hadde stått som CR (kritisk truet) siden 2006. Grunnen til dette var en forbedring av ferskvannsmiljø som har hatt en positiv effekt på forekomsten, i tillegg til en liten økning i antall ål fra to tidsserier.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.