Vi står midt i en av de verste masseutryddelsene i jordas historie. De siste 50 åra har verdens ville dyrebestander blitt redusert med nesten 70 prosent. Opptil én million arter står i fare for å dø ut og forsvinne for godt. Det er vår skyld.

I fjor advarte ledere fra 64 land om konsekvensene av natur- og klimakrisa. De forpliktet seg til å reversere tapet av biomangfold innen 2030. Men folk flest og politikere fra de såkalte «styringspartiene» ser ikke ut til å bry seg. De andre dyra har jo ikke stemmerett!
Det kan koste oss dyrt. Dyra, plantene og resten av naturen er livsviktig for oss. I løpet av 2021 skal verdens ledere forhandle frem en ny «Parisavtale» for naturen.

TrønderRøds serie «Artsutrydding» setter søkelyset på utsatte arter, men også på fugler og dyr som er reddet i siste liten.

Vipe er sterkt truet

Vipe er en fugleart i lofamilien (Vanellus vanellus). Vipa er en forholdsvis kraftig bygd vadefugl med en mørk og hvit fjærdrakt, og en karakteristisk lang fjærtopp på hodet. Siden 1990-tallet har den vært utsatt for en dramatisk bestandsreduksjon. Nå har vipa status som sterkt truet (EN) på den norske rødlisten for arter. Intensivering av jordbruksproduksjonen regnes som en viktig årsak til vipas tilbakegang i Norge og ellers i Europa.

I 2015 anslo Norsk ornitologisk forening bestanden i Norge til 7 500–10 000 par, men som følge av en kontinuerlig bestandsnedgang de siste 30 årene er dagenes bestand trolig lavere. Bestanden er trolig redusert med omkring 80–90 % siden 1970-tallet.
Vipa hekker i det meste av Europa, og i et bredt belte gjennom de midtre delene av Asia helt øst til Stillehavet. Den finnes i alle fylker i Norge, men blir mindre tallrik nord for Trøndelag.

Vipe (Vanellus vanellus) i vannkanten. Kjell-Erik Moseid / Samfoto

Jordbruk en trussel

Tidligere var vipa en vanlig fugl i jordbrukslandskapet i store deler av landet. Fuktig gressmark har tradisjonelt vært vipas viktigste hekkehabitat. Økt drenering, opphør av beitedyr og overgang fra gress- til kornproduksjon er noen av faktorene som har bidratt til å forringe vipas tidligere hekkehabitater.
Vipa hekker også på strandenger og ulike typer våtmarker. Den finnes fåtallig på myrer i fjellet, men som regel ikke over tregrensa. I Norge hadde vipa en kraftig ekspansjon både i antall og utbredelse fram til 1970-tallet, og bestandsstørrelsen nådde da sitt maksimum. Deretter startet en bestandsreduksjon, og fra årtusenskiftet har reduksjonen vært dramatisk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.