Adresseavisen skriver i begynnelsen av januar om det økende elbilsalget og salgstopp for Teslas nye modell, og avisen mener at det blir et godt nytt år for Tesla hat. Men motstanden mot Tesla har nok mer å gjøre med rettferdighetsfølelse, og misnøye med sløsing av offentlige midler.

Spørsmålet om Tesla og elbil versus konvensjonell bil og synet på elbil politikken dreier seg om mange ting. Det er spørsmål om fordeling, og om skatter og kostnader for fellesskapet. Og det er spørsmål om miljø- og klimaeffekten av elbilen versus diesel- og bensinbilen (fossilbilen).

I en nokså ny analyse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) om bilbruk og fordeling, vises det at 16 prosent av den rikeste fjerdeparten av husholdningene hadde elbil, mens kun 0,6 prosent av fjerdeparten med lavest inntekt hadde elbil. Det samme mønstret viser seg også når det gjelder kjøpet av nye biler.

Kjøreprivilegier for elbilen og subsidiering, Tesla spesielt, er derfor først og fremst en gave for de rikeste. Basert på tall fra Nasjonalbudsjettet og andre offentlige kilder er det mulig å anslå kostnadene ved elbilpolitikken. De viktigste postene dreier seg om fritak for moms- og engangsavgift, redusert årsavgift, fritak for veibruksavgift og tap av bompenger og parkeringsavgifter. Beregninger viser at dette utgjorde over 12 000 kroner per elbil i 2018.. 

Hovedargumentet for den omfattende elbil støtten er miljø- og klimaeffekten. Men beregninger viser en beskjeden gevinst, og klimagevinsten ved kjøringen av de 170 000 norske elbilene i 2018 var kun litt over 200 000 tonn CO2. Dette utgjorde fire promille av det totale norske klimagassutslippet dette året.

Dette tallet omfatter kun kjøreeffekten Hvis vi også tar hensyn til produksjonseffekten, energi- og klimagassforbruk knyttet til selve produksjonen av bilene, er klimaeffekten enda lavere. Grunnen er at mange elbileiere har elbilen som tillegg til fossilbilen. Tallene fra SSB viser at i 2018 hadde 64 prosent av samtlige husholdninger med elbil også en fossilbil i tillegg.

Både av fordelingshensyn, kostnader og klima- og miljøhensyn er det all grunn til å stille spørsmålstegn ved elbilen. Og særlig er den grunn til å stille spørsmålstegn ved at fellesskapet skal støtte den rikeste delen av befolkningen med hundretusener av kroner per bil for å kjøpe Tesla.

Mer elbiler og lavere drivstoffkostnader vil gi økt privatbilisme. Men mer privatbilisme og flere biler kan ikke være forenlig med en framtid med mindre klimaavtrykk. Og her er det slik at en stor del av klimaavtrykket ikke kommer i Norge, men i de land hvor bilene og råvarene til bilene produseres.

Anders Skonhoft

Artikkelen har vært på trykk i Adresseavisen.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.