Rapporten «Energipolitikk på naturens premisser – til beste for klima, naturmangfold, mennesker og næringsliv» ble publisert av Motvind Norge tirsdag 6. juli. Rapporten er resultat av et utredningsprosjekt initiert av Motvind Norge i januar 2021. Arbeidet sammenfatter nye og tidligere analyser av norsk energipolitikk, med spesielt fokus på vindkraft. For dybdeforståelsen er det også analyser om kraftpolitikk og naturvern generelt.

Ulike regjeringer og forskningsmiljø har spredd uklarhet og løgn for å tilfredsstille kraftbransjens interesser i mange år. Rapporten er viktig bakgrunnsmateriale for alle som ønsker å gå inn i deler eller helheten i dagens energipolitikk. Forskning og kunnskapsutvikling vil alltid ha en motivasjon. Ambisjonen her behovene for både klima, naturmangfold, mennesker og næringsliv. Jeg håper rapporten sporer til nye erkjennelser og ny forskning og utvikling på naturens premiss.

Motvind Norge ønsker høyere faglig nivået i debatten

I rapportens forord står det blant annet «Motvind Norge har siden etableringen i november 2019 sett behov for en full gjennomgang av norsk energipolitikk. Regjeringens stortingsmelding om vindkraft i juni 2020 ga dårlige svar på utfordringene, og høsten 2020 foreslo Motvind Norge derfor at det ble nedsatt en bredt sammensatt offentlig energikommisjon. Regjeringen ønsket ikke en slik kommisjon, og statsråd Tina Bru annonserte at regjeringen i stedet ville utarbeide en stortingsmelding om energi- og industripolitikk.

Motvind Norge synes det er beklagelig at regjeringen ikke ønsket en bred, faglig basert gjennomgang av energipolitikken, og i januar 2021 besluttet organisasjonen derfor å hente innspill om energipolitikk fra ulike faglige hold.»

En styringsgruppen hadde følgende mandat for arbeidet

  • Analysere framtidig energibehov.
  • Beskrive aktuelle alternativer for å framskaffe mer fornybar energi, gjennom ny produksjon og energieffektivisering.
  • Foreslå prioritering mellom ulike alternativer ut fra en helhetlig vurdering;
    • for å redusere arealbruk og unngå negative konsekvenser for liv og artsmangfold i naturen.
    • for å unngå redusert livskvalitet for berørt befolkning.
    • for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft.

Utvalgets anbefalinger

Basert på utvalgets funn konkluderer styringsgruppa med en rekke anbefalinger. Samfunnets klimasatsing og energipolitikk må inn på en mye mer miljø- og naturvennlig vei, enn dagens satsing. Dette vil også skape flere arbeidsplasser enn hva regjeringens nylig fremlagte stortingsmelding «Energi til arbeid» legger opp til.

Første kapittel i tilrådningene omhandler energieffektivisering. Ellers er det mange anbefalinger som griper rett inn i dagens energidebatt:

  • Norge kan fullelektrifisere fastlandet og drifte kysttrafikken innen 2050 uten ytterligere bygging av vindkraft. Samtidig kan landet ha store mengder fornybar energi tilgjengelig for ny industri. Dette er basert på prognoser fra NVE, Statnett og SINTEF og inkluderer satsing på biogass.
  • Ideen om «hydrogensamfunnet» er lite hensiktsmessig for Norge. Hydrogen kan være aktuelt som råstoff i industrien, men for de fleste andre bruksområder vil satsing på hydrogen resultere i sløsing med verdifull kraft som kunne bli brukt med bedre klimaeffekt.
  • Videre elektrifisering av sokkel med strøm fra land må stanses. Det gir økte klimautslipp, økt press på naturen og resulterer i sterk prisstigning på strøm.
  • Utredningsgruppa mener framtidig energipolitikk må se norske energiressurser som en viktig felles ressurs. Disponering av ressursene må underordnes nasjonale hensyn, og ikke ut fra hva som tjener kraftbransjen. På den måten kan det utvikles en energipolitikk som sikrer konkurransekraft, og der det skjer en god avveining mellom hensyn til klima, til naturmangfold, til næringsliv og til befolkningens livsvilkår.

Elektrisitetens historiske betydning i Norge

Norsk vannkraft har hatt en enorm betydning for utviklingen av Norge. God tilgangen på relativ billig elektrisitet ble kjernen i industrialiseringen og kommunale kraftselskap sikret strøm over hele landet. Rapporten beskriver denne historiske utviklingen. En sentral forutsetning var at elkrafta tidlig ble samfunnsstyrt. Konsesjonslover og hjemfallsrett sikret kapital til industrireisning, samtidig som det fattige landet i utkanten av Europa ikke ga fra seg arvesølvet. Prisen på strømmen og planene for utbygging til alminnelig forsyning, ble vedtatt i kommunestyrer og fylkesting. Både politikere og folk flest har av historiske grunner derfor hatt stor tillitt til bransjen.

Kontrasten til dagens kraftprodusenter er stor. Mens kraftselskapet tidligere hadde forsyningsansvar i sitt konsesjonsområde, er det i dag kun profitten som styrer. Energipolitikk blir ikke lenger saklige avveiinger mellom kost og nytte. Dersom man klarer å få opp et datasenter eller forsyne en plattform gir det både høyere pris og større volum for kraftbransjen. Dette er det mange som ennå ikke har forstått. Et eksempel er ordfører i Norges største vindkraft kommune som etterspør at staten bestemmer seg for hvilken vei landet skal gå for energiproduksjon i framtida.

Rapporten kan leses i sin helhet på den nye nettsiden www.energiognatur.no. Et sammendrag av rapporten, tilrettelagt for utskrift, er tilgjengelig her:  https://energiognatur.no/energipolitikk-pa-naturens-premisser/

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.