Adresseavisen skriver om forbruksmønster og klimaavtrykk 22.6. Et lite panel av personer og familier presenteres, og avisen finner at singel-Kari med høy inntekt og mange flyreiser er klimaverstingen. Alenemora Zara med liten inntekt bidrar med bare halvparten så store klimagassutslipp. Det vises også til analyseselskapet Ducky som sier at mer inntekt gir mer utslipp.

Det er greit med en eksempelvis (anekdotisk) framstilling av et stort og viktig problem.  Men vi vet mye mer systematisk om sammenhengen mellom forbruk og bidrag til klimagassutslipp enn det som framgår av saken til Adresseavisen. Et viktig funn fra forskningslitteraturen er at en dobling av inntekten til en person, eller familie, i gjennomsnitt betyr nær en dobling av klimagassutslippet. Direktøren med 2 millioner i årsinntekt bidrar derfor med omtrent fem ganger så mye CO2 og klimaavtrykk som hjelpepleieren med 400 tusen i årsinntekt. Denne sammenhengen for personer og husholdninger holder for mange land, og er for Norge er vist av Isaksen og Narbel (2017).

Mye av den tilsvarende sammenhengen er det mellom ulike land. Et land med dobbelt så høy inntekt (bruttonasjonalprodukt, BNP) per innbygger som et annet land, har gjennomgående et dobbelt så stort klimagassavtrykk.

Disse funnene illustrer den økonomiske vekstens dilemma. Mange klimatiltak kan gjennomføres. Men høyere inntekt og økonomisk vekst virker alltid i retning av høyere klimagassutslipp.  

Anders Skonhoft
Professor i samfunnsøkonomi

Artikkelen ble først publisert 27.6. i Adressa.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.