Høy dødelighet

Fiskeri- og sjømatminister Ingebrigtsen skriver på NRK Ytring (28.11.) at ”kritikken mot havbruksnæringens dårlige miljøprofil er like seiglivet som den er uriktig”. Artikkelen unnlater behendig å nevne det som næringa faktisk blir anklaget for – den oppsiktsvekkende dødeligheten fra smoltutsett til slakting – opp til 28 % i den verste regionen. Er det bare å trekke på skuldrene av? Er ikke antall lakselus fra de enorme laksemengdene i vill-smoltens vandringsveger så stor at det virker inn på smoltens overleving? Går ikke nærmere 50 millioner rensefisk dukken i merdene uten at noen ser ut til å bry seg? Det er noen av faktorene som ligger bak når media og publikum er skeptisk til næringa og som ministeren ikke berører.

Oppspinn om antibiotika og miljøgifter

På den andre sida, myten om at laksen er ”full av antibiotika og miljøgifter” (PCB, dioksin) er regelrett oppspinn. Det har aldri vært påvist antibiotikarester i laks i salg, og mengden miljøgifter er nå mindre enn i villaks. Det siste skyldes primært at oppdrettslaksen er i ferd med å bli vegetarianer – 70% av fôret er nå soya og raps.

Er næringa på rett vei?

Heldigvis kan det nå se ut for at oppdrettsnæringa tar grep som vil kunne rette opp noen av svakhetene ved dagens regime. En gruppe fagfolk har som konklusjon på et stort utredningsprosjekt  kommet med forslag om å etablere et ”biosikkerhetsråd” som skal bestå av toppledere i næringa. (Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering: Smittesikring og biosikkerhet i norsk lakseproduksjon.) De skal bli enige om overordna kjøreregler for alt lakseoppdrett langs kysten, et ”felles målbilde for beste praksis”. Gruppa har hovedpunktene klar når det gjelder smittepotensialet fra bakterier og virus. Smolt må fraktes fra settefiskanlegg og til merdene med dedikerte båter som ikke brukes til slaktefisktransport. Prinsippet ”alt inn – alt ut” må gjennomføres i større områder så smitte mellom generasjoner forhindres. Åpne ventemerder før slakting må unngås.

I tillegg til dette mener utvalget at Mattilsynets hjemler må utvides. Ikke bare vedtak som gjelder enkeltanlegg.  Større områder som kan defineres som smittemessige enheter må kunne omfattes av enkeltvedtak. Dette vil nok være omstridt av  oppdretternes organisasjoner og deres advokater, men er noe som lenge har vært anbefalt av både Mattilsynet og enhetene som gir forvaltningsstøtte (for eksempel Veterinærinstituttet).

Realistiske forventninger

Vi har vanskelig for å se for oss framtida for kysten og fjordene dersom næringas spådom – og ministerens forventning? – om femdobling av sjømatproduksjonen i Norge innen 2050 er vegledende for fagfolk og ledere innen oppdrett (SINTEF 2012). Når man ikke klarer å hanskes med dagens problemer, hvordan skal man da gripe fatt i en femdobling? Rapporten har fått stor oppmerksomhet, til tross for at det ikke er vitenskap den bygger på, men synsing. Og det ser ut for at solide fagfolk også går god for visjonen. Det er ikke til å forstå.

Sett utenfra er situasjonen betydelig vanskeligere siden det grunnleggende problemet er den utrolige mengden fisk som står i merd langs norskekysten. Næringa må sanere og redusere, samle i større smittemessige enheter på de beste lokalitetene man kan finne, og tida mellom utsett (brakkleggingstida) må økes. Først når slike endringer er gjennomført vil man kunne se forbrukerne og opinionen i øynene og hevde at det meste er på stell. Eller hva sier oppdrettsgeneral Geir Ove Ystmark?

Ivar Hellesnes og Synne Bjørbæk
Rødt Distrikts- og ressursutvalg

Artikkelen er tidligere publisert i avisa Klassekampen

  1. For ikke å glemme rømt oppdrettslaks som blander gener med villaks, forurensing av havbunn, miljøgifter som påvirker krepsdyr, ulovlig skyting av skarv og sel ved anleggene osv, osv. Pluss praksisen med å sende fisk utenlands for å få den foredlet. Beklager, langt igjen for denne næringa.

    • Helt riktig – veldig langt igjen, Atle. Næringa har full kontroll over dept og minister og regelverket gir små muligheter for tilsynsetatene å gripe skikkelig inn.
      Men en enkelt artikkel – som lå på vent i flere måneder i KK og måtte slåss inn – kan ikke få med alt.
      Men – likte du artikkelen?

  2. God artikkel!
    Men jeg glemte en annen innvending: Oppdrettsnæringen har ikke noe krav på seg til å rydde opp når de mister materiell. Over alt langs kysten ligger det mærer, flytebrygger, garnvegger og andre deler av anlegg som har fått bank av styggvær. Underlig ordning…de gidder ikke engang se etter ganske verdifulle komponenter.

  3. Dersom du ønsker kan jeg sende deg vårt utkast til nytt program om oppdrett. Hadde vært spennende om ga det en skikkelig kommentar.
    Trenger da din epost
    Ivar H

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.