I Norge er det jakt på blant annet ærfugl, storskarv, havelle, svartand, rugde, enkeltbekkasin, nøtteskrike og jerpe. Vi jakter på rødlistede arter, arter med små bestander, arter som er i tilbakegang, arter som vi vet lite om, og uten særlig oversikt over bestandene. Kjøttverdi og antall felte er minimal. I slutten av mars neste år er det revisjon av forskriften om jakt og fangst. Da bør noen av de nevnte artene tas av lista og fredes.

Jeg kunne nevnt flere arter som burde fredes, men da ville denne artikkelen blitt svært lang. Det er som om jegerorganisasjonene ikke har oppfattet at vi er langt inne i den 6. masseutryddelsen av arter. Rundt 70 prosent av verdens ville dyr er utryddet. I Norge står over 4400 dyr og planter på rødlista.
Det er vår skyld. Men jegerorganisasjonene går gjerne rett i skyttergrava når det er snakk om å frede en art. Verdiladde ord som «tradisjon» og «veidemannskultur» tas fram. Fredning er nederlag per definisjon.

Som gammel småviltjeger mener jeg slik tenkning er både meningsløs og dum. Hvis publikum får greie på dette, ligger vi jegere dårlig an.
Viltlovens formålsparagraf (§ 1) står det: «Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares…»
I fjor advarte ledere fra 64 land om konsekvensene av natur- og klimakrisa. De forpliktet seg til å reversere tapet av biomangfold innen 2030. Men folk flest og politikere fra de såkalte «styringspartiene» ser ikke ut til å bry seg. De andre dyra har jo ikke stemmerett!

56 jaktbare arter

I dag er det jakt på 56 arter her til lands, og i tillegg lov å samle egg fra 9 fuglearter.
Jeg deler gjerne artene i fire grupper: De som det er overflod av, og som har kjøttverdi. Dette er f.eks. elg og hjortedyr, samt grågjess og ringduer. Så er det en del uønskede, importerte arter som det bør jaktes på, f.eks. villsvin og mink. Dyr og fugler som profiterer på vår forsøpling, og som det derfor er mange av, kan det også jaktes på. Eksempler på slike er rev og kråke. I den fjerde gruppa kommer bl.a. de artene jeg nevnte innledningsvis, og som bør fredes.
Av og til begrunnes jakta med skadedyr-utrydding (f.eks. røyskatt og mår). Dette skjer imidlertid uten særlig kunnskap om røyskattas og mårens økosystemer, og uten bestandstellinger. Mår jaktes for øvrig også delvis for skinnverdien.
Jeg mener det er uklokt av jegerorganisasjonene å påberope seg jakt på de nevnte artene. På sikt kan dette føre jakt generelt i miskreditt blant publikum. Det nytter ikke å støtte seg på «veidemannstradisjoner», hvis man deltar i uttynning av truede arter.

Jeg skal ta for meg noen av de artene som jeg mener bør fredes neste år. Det bør være en selvfølge at arter på rødlisten tas ut av forskriften.

Skarv

Storskarv og underarten siensis (mellomskarv) er en av disse. Mellomskarven var utryddet i flere europeiske land på grunn av overbeskatning så sent som på 1960-tallet, og den europeiske hekkebestanden var redusert til kun 4 000 par. Populasjonen har tatt seg opp igjen som følge av beskyttende tiltak. Dette har også vært tilfellet i Norge, hvor hekkebestanden ble anslått til ca. 2 000 par i perioden 2008-2010. Arten teller nå ca. 2 500. Bestanden av underarten sinensis er dermed ikke på et nivå som forsvarer jakt i det hele tatt.
Storskarv (underarten carbo) har minsket fra toppåret i 1995 da bestanden i Norskehavet var på 45 000 par, til under 15 000 par i 2013. Dette tilsvarer en nedgang på om lag 67 % på 20 år. Den samlede norske bestanden var på 21 000 i 2015. Underarten er å regne som en norsk ansvarsart, da vi har 41% av den europeiske bestanden. Bestanden er for liten til å jaktes på. Forveksling med toppskarv er for øvrig et stort problem ved jakt på storskarv. I jaktåret 2020-21 ble det felt 3.250 storskarv.

Svartand

Svartand er klassifisert som nær truet (NT) på den norske rødlisten. Flere meldinger antyder at bestandene i Nord-Norge sannsynligvis har gått tilbake. Svartand har fra før en liten bestand i Norge, kun 635-1255 par. Det jaktes mest på trekkende fugl, bl.a fra Sverige.
Svartand klassifiseres til rødlistekategori sårbar (VU) etter kriteriet C1 (mer enn 10 % bestandsnedgang siste 12 år og bestand < 10 000 individer). Det må være et prinsipp at rødlistede arter i tilbakegang ikke skal være jaktbare. Det er også stor fare for forveksling med sjøorre, klassifisert som VU på norsk og global rødliste. 1390 svartender ble felt forrige jaktår.

Ærfugl

Bestanden av ærfugl for fastlands-Norge er nylig vurdert til rundt 87.000 par, og den har gått tilbake med 15‐30 % de siste 15 årene. Dette er bakgrunnen for at arten nå er klassifisert som nær truet (NT) i den norske rødlisten. Nedgangen har vært størst fra Trøndelag og nordover til Lofoten.
Nedgangen føyer seg inn i et bekymringsfullt mønster, siden ærfuglbestanden er på vikende front i deler av Europa. Jaktuttaket er av en viss størrelse, og det er ikke forenlig med en god forvaltning av en art i tilbakegang. På den svenske rødlisten er arten plassert i kategorien sårbar (VU). 2.350 ble felt i forrige jaktår. Det er nå kun tillatt å skyte hannfugl.

Enkeltbekkasin

Enkeltbekkasinen er i tilbakegang i Norge. Bestanden er anslått til 50.000-75.000 par, mot tidligere estimat fra 1994 på 70.000-150.000 par. Norske hekkefugltakseringer indikerer at arten har gjennomgått en moderat nedgang i perioden 1996-2013.
De siste tre årene (jaktsesongene) er det skutt henholdsvis 200, 160 og 140 av denne arten i Norge. Til sammenligning ble det i 1972/73 skutt ca. 19.000 enkeltbekkasiner. Et utbytte på 160 enkeltbekkasiner representerer en totalvekt i underkant av 20 kilo (110- 115 gram per fugl). Den samlede vekten av menneskeføde fra dette er forsvinnende liten.
Med tanke på forvekslingsmuligheter med dobbeltbekkasin, klassifisert som nær truet (NT) på rødlista, bør arten tas ut som jaktbar art.

Heilo

På bakgrunn av flere av de samme argumentene som brukes for enkeltbekkasin, er det ønskelig at jakten på heilo opphører. Kjøttverdien er minimal og tradisjonen for heilojakt er marginal i Norge. Jakt på arten har allerede opphørt i Rogaland.

Jaktuttaket for heilo er enda mindre enn for enkeltbekkasin. Det er faktisk så lite at ikke SSB innhenter opplysninger om antall felte individer pr. jaktsesong. Når dette ble gjort frem til midten av 80-tallet lå antallet felte individer på 500- 1.000. Heilo kan lett forveksles med mer fåtallige arter, som tundralo. Om høsten opptrer den også sammen med brushane (sterkt truet, EN), og brushaner kan av denne være i faresonen for utskyting. Dette styrker argumentasjonen for at jakt på heilo ikke bør være tillatt i Norge.

Rugde

Bestanden av rugde ble i 2015 anslått (NOF) til mellom 100.000 til 150.000 par. Etter dette er bestanden trolig noe redusert. Rugda opplever stundom lengre kuldeperioder i løpet av vinteren, med påfølgende stor dødelighet. Desember 2009 og januar 2010 ble det etter perioder med sterk kulde, funnet et stort antall døde rugder langs kysten av Sør-Norge. På Stord i Hordaland ble det tidlig i januar 2010 funnet hele 41 døde rugder på en 400-meters strekning. Det ble også rapportert om stor forekomst av døde rugder fra andre steder på Vestlandet på dette tidspunktet. Fuglene blir funnet avmagret, sannsynligvis som følge av utilgjengelige næringsressurser og kulde.

2.630 ble felt forrige sesong. Jakt under slike omstendigheter er etter min mening ikke forenlig med norsk jakttradisjon og ønsket om å høste bærekraftig.

Nøtteskrike

Det er vanskelig å se se noen vektige argumenter for fortsatt jakt på nøtteskrike. Det fins ingen gode bestandstellinger. Arten er uten jakttradisjon for matauk. Den jaktes av og til for fjær til fluebinding, og fordi noen mener den plyndrer storfuglreir. Nøtteskrika er et yndet fotoobjekt, folk kommer langveisfra for å ta bilder av den. Hele 5000 ble skutt forrige sesong. Fuglen bør fredes.

Troster

Rødvingetrost er klassifisert som NT på den globale rødlisten. En forverret situasjon for den europeiske bestanden gjør at den står oppført som NT også på den europeiske rødlisten, mens EUs rødliste oppgir arten som VU. Gråtrost viser en svakt nedadgående hekkebestand i Norge. På EUs rødliste er gråtrost oppført i kategorien VU. Jakt på de to trosteartene bør stoppes, eller i alle fall underlegges streng «bag limit». Kjøttverdien er svært liten, og tradisjonen for denne typen jakt er marginal i Norge. Et tilleggsmoment i argumentasjonen for hvorfor man skal stanse jakten på disse artene, er at den allerede har fungert som et påskudd til å drive jaktturisme i Norge. Nylig ble som kjent et italiensk jaktlag stanset på grensa med flere tusen fugler. Forvekslingsrisikoen med fredede arter (svarttrost, måltrost) under jakt er også høyst reell.

Jerper

Jakter man på rødvingetrost i Norge risikerer man å skyte fugler fra den svenske bestanden, som er i tilbakegang. Bestandsreduksjonen har vært på 25 % de siste 15 årene (SLU Artdatabanken 2020). I store deler av Europa har arten lenge vært i tilbakegang, og den er rødlistet (nær truet) både på den europeiske og den globale rødlisten. 3320 troster ble skutt forrige sesong. Gråtrost og rødvingetrost bør etter min mening tas ut av forskriften.

Jerpa har en negativ bestandsutvikling i mange europeiske land, og den er blitt utryddet mange steder. Også i Norge har arten gått tilbake i mange områder, og generelt har jerpa en svært usikker bestandsstatus. Den er vanskelig å kartlegge, men lett å skyte.

Arten har en svært spredt og flekkvis utbredelse som også gjør den sårbar for lokal/regional utryddelse. I Troms og det meste av Finnmark mangler arten, bortsett fra i Pasvik som har forbindelse med en liten og fragmentert bestand i Finland og Nordvest-Russland. Denne bestanden må nå fredes, og jakt på arten generelt bør etter mitt syn innstilles for hele landet. Mellom 1970 og 1990 ble det rapportert om en tilbakegang i jerpebestanden. Bestanden ble også antatt å ha gått tilbake mellom 1990 og 2002. Det foreligger ingen data på at bestanden har økt etter dette.

Det har vært en jevn nedgang i jaktutbyttet for jerpe i Norge de siste 15 årene, fra 5.000 til 1.810 forrige jaktsesong. Når vi samtidig vet svært lite om bestanden til jerpe, er det all grunn til å være føre-var i forvaltningen av arten. Jerpa bør også tas ut av forskriften.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.