Ekspertutvalget Prosess21 ble satt ned av næringsdepartementet i 2018. Utvalget har sett på hva som skal til for at prosessindustrien skal vokse i årene framover, samtidig som klimagassutslippene skal gå ned. Prosessindustrien er lokalisert over hele Norge og representerer hjørnestensbedrifter i mange lokalsamfunn.

De største bedriftene på land er presentert slik av utvalget

Utvalget kom sist uke med sin rapport, og hvor det meldes om et svært stort behov for ny elektrisk kraft. Utvalget ønsker at denne nye energien skal komme fra ny norsk landbasert vindkraft. Argumentet er vindkraft er rimelig, og at tekniske endringer i form av større turbiner og høyere turbinmaster ytterligere vil redusere kostnadene i årene framover.

Utvalget ber om utbygging av 56 TWh ny kraft, for å sikre industrien nok billig kraft

Når dette Ekspertutvalget skriver om kostnader, er det bedriftsøkonomiske kostnader de har i tankene. Det vil si kostnader ved turbiner og turbinfundamenter, veier og internt ledningsnett samt driftskostnader ved de enkelte prosjekter. Men dette er bare en del av kostnadene ved landbasert vindkraft. Det påløper minst to andre typer kostnader.

Kostnader tilknytting til nett

For det første er det kostnader ved å knytte et nytt vindkraftprosjekter til det eksisterende strømnettet. Disse tilknytningskostnadene kan ofte være store fordi potensielle vindkraftprosjekter ofte ligger langt unna eksisterende hovedledningsnett. For den svært omstridte Fosen utbyggingen i Trøndelag var det for eksempel her snakk om flere milliarder kroner. Dette var kostnader som ble dekket av Statnett, og dermed betalt via nettleien til strømkundene (bedrifter og husholdninger). Men dette var uriktig, og nettilknytning skal betales av kraftprodusentene.

Miljøkostnader

For det andre, og viktigere, påløper det store kostnader ved rasering av uberørt natur og villmark ved landbasert vindkraft. Og ofte er det slik at det ikke bare er selve utbyggingsområdet som blir rasert av veier og turbiner, men også områder utenfor ved nye kraftledninger og tilførselsveier. Disse kostnadene er ofte vanskelige å fastsette, men må tilleggs utbygger.

Tas det også hensyn til disse eksterne kostnadsfaktorene, tilknytningskostnader og kostnader ved ødelagt miljø og natur, finner en at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved vindkraftutbygging kan bli betydelig høyere enn de bedriftsøkonomiske kostnadene.  Og det er den samfunnsøkonomiske vurderingen som må være avgjørende for om en utbygging skal finne sted eller ikke.

Regjeringen la fram sin Perspektivmelding også forrige uke. Her ble det av en av statsrådene sagt at ‘forurenser skal betale’ prinsippet skal gjelde ved klimagassutslipp. Altså den bedrift eller person som slipper ut klimagasser skal betale for utslippet. Det ble understreket at det samme prinsippet også gjelder for naturinngrep som ødelegger natur og miljø. Regjeringen mener derfor at naturødeleggende vindkraftutbygginger også skal avgiftbelegges, og at samfunnsøkonomi og ikke bedriftsøkonomi, skal være det styrende prinsipp. Og dette er Ekspertutvalget Prosess21 enig i?

Anders Skonhoft
Professor samfunnsøkonomi

TrønderRød har mange artikler om Vindkraft

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.