Innbyggerne i Malvik står nå overfor en situasjon der kommunens politikere er i ferd med å la utbyggere sette opp høyhus på to av kommunens flotteste områder – Moan/Stasjonsfjæra (Hommelvikbukta) og Vikhammer-jordene (mellom gamle E6 og strandkanten). Og innbyggerne har all grunn til å mobilisere, for det er ikke småtterier vi er i ferd med å miste! Det er strandsonen og allemannsretten til å ferdes fritt i naturen, det er dyrkamarka vår, og det flotte utsynet mot fjorden og havet, og lyset og lufta vi får derfra. Og man skulle tro at innbyggerne hadde et godt grep om den ene enden, siden de har støtte både nasjonalt og internasjonalt.

Hundremetersbeltet langs norskekysten, som etter strandsoneloven skal være tilgjengelig for opphold og ferdsel, blir i økende grad privatisert og utbygd. Dette til tross for at det er et generelt byggeforbud i denne sonen. I 2018 ble det innvilget ni av ti dispensasjonssøknader om bygging i strandsonen, ifølge SSB. Det tar århundrer å lage god matjord, derfor er dyrka mark i praksis en ikke-fornybar ressurs. Norge har veldig lite jordbruksareal, bare tre prosent er dyrka mark, og sammenligna med andre land i Europa er vi på jumboplass.

På lista over fylker som har omdisponert mest dyrka jord etter plan- og bygningsloven og jordloven, ligger Trøndelag nesten øverst. Dyrka mark blir oftest omregulert til boligbebyggelse: Jordvern er derfor ingen særinteresse, men en samfunnssak. Malvik kommune har fått det viktige ansvaret å ivareta den nasjonale arealforvaltningen, blant annet vern av dyrka mark. Dessverre står verken dyrka mark, strandsonen eller allemannsretten noe særlig høyt i kurs Malvik kommune.

Fastlåste Politikere?

I behandlinga av både utbygging på Moan/Stasjonsfjæra og på Vikhammer vises til vedtak som er fattet for 10–15 år siden. Situasjonen fremstilles som fastlåst og som om det ikke finnes alternativer. Til og med posisjonspartiene får litt vondt i magen av det hele (Bladet, 4.9.2019). Men politikerne har et reelt alternativ! De kan vedta et absolutt forbud om å bygge i hundremetersbeltet, de kan la være å innvilge søknader til omdisponering av jordbruksareal, og de kan velge å omregulere områdene til LNFR (landbruks-, natur- og friluftsformål). De kan også velge å bygge boliger på andre steder i kommunen.

Innbyggerne ha skifta mening etter de første vedtakene ble fatta. Nye forslag og alternativer har kommet til etter hvert som saken har tilspissa seg. Flere innbyggerinitiativ er fremlagt for kommunestyret, men har blitt underkjent. Medbestemmelsesretten blir bagatellisert og høringsinnspill blir ikke tatt hensyn til. Politikerne sitter med makta, bukta og begge endene, og innbyggerne mobiliserer til tautrekking.

Rødt Malvik ønsker å stoppe utbygging både i Hommelvik og på Vikhammer. Vi vil jobbe mot privatisering i strandsonen, og vi vil sikre allemannsretten til å ferdes fritt i den flotte naturen vi har. Og vi vil verne om matjorda vår. Vi må sikre strandsonen i hele fylket vårt, før politikerne selger unna de fineste landområdene våre til utbyggere. Statsforvalteren kan fortsatt fremme innsigelse til planforslag som kommer i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale hensyn i strandsonen. La oss ta engasjementet på alvor og behandle saken på nytt. Malvik for innbyggeran, itj utbyggeran!

Rødt Malvik
Tina Haugen, Amanda Larimore og Jens Morten Nilsen

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.