For bare ett tiår siden var Røds klima-, naturvern- og naturmiljø-program ganske tynt. Men dagens prinsipp- og arbeidsprogram teller over 25 grønne sider. Noen tiltak er imidlertid plassert under «Industri» og andre overskrifter, og noen er kanskje litt vel detaljert?

Denne artikkelen er et forsøk på en kortversjon av Rødts Arbeidsprogram (RA) 2021-25. Rødt er i ferd med å bli skikkelig grønt!

Red: Alte har tidligere skrevet om Rødt sitt grønne Prinsipprogram.

Kapitalismens hensynsløse rovdrift på natur og miljø har begynt å få dramatiske følger. Vi må «…. erstatte kapitalismen med et økonomisk system som kan fungere uten økonomisk vekst, en sosialistisk og demokratisk økonomi som sørger for at nødvendig reduksjon i forbruk og utslipp gjøres på en rettferdig måte», står det i RA.

«De menneskeskapte klimaendringene er i stor grad forårsaket av kapitalismens vekst-tvang og løses ikke individuelt, men i fellesskap. Vi tåler ikke et økonomisk system som krever stadig økt forbruk på en klode med begrensede ressurser».

Klimakatastrofen kan forhindres

Rapporter fra FNs klimapanel viser at vi må halvere verdens klimagass-utslipp innen 2030 for å unngå de mest katastrofale klimaendringene. Dette er endringer som rammer de fattigste og mest sårbare landene og menneskene hardest. Behovet for å drastisk redusere klimagassutslippene har vært kjent i tiår, likevel har utslippene fortsatt å øke. Den globale økningen siden 1990 er på mer enn 60%.

«Vi står overfor en interessekamp, der sterke økonomiske og politiske krefter står i veien for de store systemendringene og klimaløsningene vi trenger. Begrepet «Grønn vekst» slik det brukes i dag, er misvisende. «Grønn vekst» forutsetter rasering av natur for at kapitalen skal kunne hente ut profitt». Rødt vil arbeide for å skape den samfunnsmakta som må til for å vinne klimakampen og bygge et solidarisk og miljøvennlig samfunn.

Rødt vil bl.a:
  • At Norge skal kutte utslipp med 70% innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå, og være et nullutslipp-samfunn innen 2050. Kuttene i klimagass-utslippene skal tas innenlands, ikke gjennom kvotekjøp, uten at finansiering til utslippskutt i andre land skal reduseres.
  • Bevare regnskogen i Norge, og gi økonomisk støtte til å bevare tropisk regnskog. Stoppe drenering av myr og torvmark og satse på karbonfangst og lagring i jord. Innføre en klimaavgift på uttak av torv.
  • Ha en statlig satsning på forskning på thoriumkraftverk som en del av framtidas globale klima- og energiløsning.
  • At Norge skal bevare og restaurere områder med tareskog, ålegress og andre viktige leveområder i havet som bidrar til å binde karbon.

Energieffektivisering

Klimaendringene skyldes utslipp fra fossile energikilder, men løsningen kan ikke være å bytte til fornybar energi som produseres med store naturinngrep. Vi må først og fremst redusere energiforbruket, fordi den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes.

Rødt vil bl.a:
  • Ha statlige tilskudd på minst 5 milliarder i året for å redusere energiforbruket med 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030 og halvere energiforbruket innen 2040.
  • Øke Enova-støtten til energieffektivisering. Øke statlig innsats for at grunnvarme vurderes for alle nye større boligbyggeprosjekter.
  • Differensiere el-avgiften for husholdninger, ved å senke avgiften for basisforbruk og øke avgiften til unødvendig luksusforbruk.
  • At Plan- og bygningsloven må stille strenge krav til energibruk i bygg. Passivhus og nullenergihus må være standarden i større byggeprosjekter.

Klimarabatt

Alle skal kunne leve miljøvennlig, uavhengig av hvor man bor eller hvor stor lommeboka er, og det må koste å forurense mye. Derfor foreslår Rødt flere progressive og differensierte avgifter, og flere fellesskapsløsninger, framfor flate avgifter som er like uansett hvor mye du tjener og hvor mye du forbruker.

Noen avgifter er vanskelig å differensiere fordi de omfatter mange varer og tjenester, for eksempel CO2-avgifta. Derfor ønsker Rødt å utvikle en tilbakebetalingsordning, eller klimarabatt, der man øker CO2-avgifta og at denne økningen i sin helhet tilbakebetales. De som bruker mer enn gjennomsnittet går i minus, mens de som bruker mindre går i pluss. Ordningen må være progressiv, ha en øvre inntektsgrense for hvem som mottar tilbakebetalingen, inkludert distriktskompensasjon og barnetillegg.

Vern om naturen

Vi har allerede overskredet flere av jordklodens tålegrenser. Naturressurser forbrukes for å oppnå kortsiktig profitt, uten tanke på framtidas generasjoners livsgrunnlag.

Vi har fremdeles tid til å skape et samfunn som tar hensyn til naturen og gir høy livskvalitet. Men da må bruken av naturressurser styres innenfor rammene av naturens tålegrenser. Det innebærer å ta vare på naturmangfoldet og økosystemene, og redusere forurensing og utslipp av miljøgifter og andre skadelige stoffer i naturen.

Nedbygging av arealer er den største trusselen mot naturmangfoldet. I Norge har en markedsstyrt tilnærming uten helhetlig planlegging ført til at naturen har blitt bygget ned og splittet opp bit-for-bit. Dette gjelder bl.a. plassering av datasentre, utbygging av vindkraft i uberørt natur og hytteutbygging.

Petroleumsvirksomheten, oppstykkinga av havet og havbunnen og ødelegging av fjorder osv. på grunn av industri, gruvedrift og fiskeoppdrett er noe av ødelegginga av naturen og naturmangfoldet. Norge må gjøre mer, både hjemme og ute, for å bidra til at verden stanser tapet av natur.

Rødt vil:
  • Stanse nedbygging av naturen og «…praktisere en føre-var-holdning til alle naturinngrep»
  • Sikre at den verdifulle naturen i Norge kartlegges innen 2030, slik at vi kjenner naturmangfoldet. Det skal innen 2025 lages nasjonale verneplaner som særlig ivaretar områder som i dag ikke er godt nok vernet.
  • Det skal settes krav til uavhengig kartlegging av naturmangfold ved større utbyggingsprosjekter og arealbruksendringer.
  • Ny hyttebygging skal kun skje innenfor eksisterende områder for fritidsboliger. Sikre at det normalt ikke bygges i naturområder som har dokumentert biologisk eller landskapsmessig ekstraverdi. Oppsplitting av intakte og/eller villmarkspregede naturområder skal stoppes.
  • Utvide Naturmangfoldloven til å gjelde hele Norges økonomiske sone (200 nautiske mil), og verne minst 30 prosent av maritime økosystemer innen sonen før 2030.
  • Innføre en ny plan for nasjonalparker og andre verneområder som skal sikre et representativt vern av norsk natur. Disse skal tas vare på i tråd med formålet i vernebestemmelsene.
  • Sikre at INON (Inngrepsfri natur i Norge) er et viktig kriterium for hvor det ikke skal bygges ut. -Verne 10 prosent av den produktive skogen innen 2025. Det skal ikke gis tilskudd til å ta ut biologisk gammel skog, og subsidieordningen til hogst i bratt terreng skal avvikles.
  • Tilbakeføre plan- og arealforvaltningen til klima- og miljødepartementet. Opprette et uavhengig miljøklageorgan som gir folket og organisasjoner anledning til rettslig og gratis å kontrollere at miljølovgivningen overholdes.

Vern og bærekraftig bruk av havressursene

Iskantsonens sørlige grense skal gå der isfrekvensen var 0.5 prosent i april måned 2019. Sikre at regelverket som regulerer bruk av havbunnen tilpasses fremtidens teknikker for mineralutvinning. Enhver beslutning skal ta avgjørende hensyn til å verne artsmangfoldet.

Norge skal være en pådriver for arbeidet i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) og jobbe for at utforskning og utvinning av ressursene på havbunnen utenfor nasjonal jurisdiksjon skal forvaltes etter føre vâr-prinsippet. strenge miljøstandarder for all aktivitet på havbunnen.

Bevare artsmangfold og sikre levedyktige bestander

Bevare artene og deres genetiske mangfold i naturlige utbredelsesområder. Det skal gjøres mer for arter når de nærmer seg «kritisk truet».

Sikre rovdyra sin plass i de norske økosystemene. Det skal være lav terskel for skadefelling av rovvilt i beiteprioriterte områder, og det skal være høy terskel for uttak i rovviltprioriterte områder.

Forvalte villrein utfra reinens egenverdi og som viktig ressurs for jakt, kulturlandskap, kulturarv og biologisk mangfold. I utmark skal beiting prioriteres for å utnytte beiteressursene, og for å sikre det biologiske mangfoldet av planter.

Rødt vil bl.a:
  • Stoppe alle inngrep i strandsonen, som ikke er til klar fordel for allmennheten eller naturmangfoldet. Antall dispensasjoner fra byggeforbudet må drastisk ned, og kommuner må slutte å legge byggegrense nærmere enn 100 meter fra sjøen.
  • Håndheve 100 meters byggeforbud langs strand, sjø og vassdrag. I tettbygd strøk skal byggeforbud håndheves minimum 20 meter fra elvers hovedløp og minumum 12 meter fra sideløp.

Miljøgifter, avfall og forbruk

Siden 1990 har det private forbruket i Norge blitt mer enn fordoblet. Mellom 60 og 80 prosent av miljøpåvirkningene på planeten kommer fra husholdningenes forbruk. 20 prosent av alle karbonutslipp fra forbrukerne er direkte utslipp biler og oppvarming av boliger. De resterende 80 prosentene kommerfra produksjon av varer og produkter.

Samfunnet må tilrettelegge for økt gjenbruk, bedre ordninger for reparasjon, lengre holdbarhet på produkter og stimulere til bruk av kortreist produksjonsmateriell velegnet til gjenbruk.

Rødt vil bl.a:

Miljøgifter:

  • Basere lovgivningen på føre var-prinsippet slik at ingen nye kjemikalier tillates eller grenseverdier endres før det er dokumentert at det ikke er skadelig for mennesker eller miljø.
  • Trappe opp støtten til opprydding av miljøgifter i fjorder og havner. De som har forårsaket forurensningen skal bidra til opprydding.
  • Eiere av fiskeoppdrett må ta kostnadene med opprydning av forlatt eller ødelagt utstyr på land og i sjøen.
  • Øke innsatsen for å nå målet om stans i bruk og utslipp av prioriterte miljøgifter innen 2030. All bruk av miljøgifter som står på Miljødirektoratets prioritetsliste skal avgiftsbelegges. Innføre globalt forbud mot de farligste miljøgiftene, og styrke miljøgiftsamarbeid og regelverk over landegrensene. Sikre at miljølovgivningen håndheves, og at miljøkriminalitet straffes hardere. Styrke norsk forskning på miljøgifter og forurensning, inkludert forskning på cocktaileffekten, hormonforstyrrende stoffer, og på miljøvirkningene av mikro- og nanoformer av stoffer.
  • Faremerke produkter som inneholder miljøgifter og klassifisere disse som farlig avfall. Sikre full åpenhet om hvilke miljøgifter forskjellige produkter inneholder.

Gruvedrift og mineraler:

  • Øke mineralavgiften og innføre avgift på gruveavgang. Sikre at avfall som inneholder miljøgifter håndteres på en forsvarlig måte, og at forurenset grunn blir renset. Etablere et mål om null avfall fra nye gruver.
  • Innføre nasjonalt forbud mot å dumpe gruveavfall i fjorder, våtmarksområder og vassdrag. Det skal stilles krav til underjordsdrift i stedet for dagbrudd der det er praktisk mulig.

Forurensning:

  • Skjerpe regelverket og arbeidet for bedre luftkvalitet.
  • Lage en handlingsplan for lysforurensning som takler problemene med LED-oppgradering og jobber for enkle teknologiske løsninger for å redusere mengden kunstig lys som påvirker uterommet.
  • Jobbe for en handlingsplan mot støyforureninsing, som sikrer reduksjon av støy fra de største støykildene vegtrafikk, jernbane, fly og industri.

Plast og emballasje:

  • Innføre et forbud mot unødvendig engangsplast og sørge for at Norge oppnår 70 prosents materialgjenvinning innen 2025.
  • Øke refill av flytende varer, fremfor handel av engangsvarer som kommer med ny plast- eller pappemballasje hver gang. Fase ut bruk av plastholdig granulat på kunstgressbaner.

Avfall:

  • Forby unødvendig import og eksport av avfall. Avfall skal ikke være en lønnsom handelsvare. Stanse eksport av avfall til utviklingsland og ta ansvar for eget avfall gjennom gjenvinning i Norge. -Redusere bruken av deponier for håndtering av farlig avfall. I stedet må det satses på rensing, gjenvinning, og mindre import av avfall.

Mer miljøvennlig og redusert forbruk:

  • Doble garantitider og reklamasjonsfrist på varer og tvinge produsentene til å lage varer med økt levetid og kvalitet og som kan repareres. Forby produkter med planlagt foreldelse. Innføre momsfritak på reparasjoner og utleie av klær, sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk.
  • Innføre flere panteordninger på produkter med betydelig miljøbelastning i produksjonen eller avfallshåndteringen.
  • Innføre momsfritak for reparasjoner. Opprette flere offentlige delingstjenester for ulike verktøy, redskaper og andre produkter. Legge til rette for reparasjon, ombruk og gjenvinning.
  • Bruke offentlige innkjøp strategisk for å fremme bærekraftig produksjon og forbruk, og sikre at miljø skal veie tyngre enn pris i offentlige innkjøp.

Farlig uorganisk avfall:

  • Avfallshåndteringen skal legge til rette for behovene for norske industriarbeidsplasser, langsiktig miljøforvaltning, reduserte klimagassutslipp og et styrka distriktsnorge.
  • Rødt går inn for offentlig eierskap av framtidig deponidrift og storstilt satsning på gjenvinning med offentlig støtte.
  • Rødt mener at staten må tilrettelegge for og bidra til å finansiere regional avfallsteknologi for norske industriarbeidsplasser.
  • Nye løsninger for sirkulering og deponering av farlig uorganisk avfall må plasseres der det påvirker naturen og miljøet rundt i så liten grad som mulig.
  • Rødt vil ha en storstilt statlig finansiert forskning på og investering i teknologiske løsninger for avfallsreduksjon, resirkulering og minimering av behov for avfallsdeponi.

Samferdsel og kollektivtransport

  • Transportsektoren må organiseres på en mest mulig miljøvennlig og sikker måte. Et godt kollektivtrafikknett gjør behovet for privatbiler mindre, slik at målet om ingen nysalg av fossilbiler innen 2025 nås og utslipp reduseres.
  • Et samfunn med lavere utslipp av klimagasser og som stanser tap av naturmangfold og matjord har ikke nytte av mer motorveier, større flyplasser og andre investeringer som øker trafikken.
  • Vi må bygge høyhastighetsjernbane framfor veiutvidelser, satse på sykkelfelt og gi buss, trikk og bane forrang i byene. Dette må skje parallelt med å tilrettelegge for et desentralisert arbeids- og tjenestetilbud. Flytrafikken mellom byene i sør-Norge må reduseres kraftig, ved et bedre togtilbud, mens kortbanenettet i nordlige distrikt må opprettholdes som en sentral del av infrastrukturen.
  • Planlagte motorveiprosjekter i byområdene må skrinlegges. Rødt mener dessuten at parkeringsarealet i byene må reduseres – en stor del av det bør omgjøres til grøntområder og boligtomter.
Rødt vil bl.a:
  • Ikke bygge kapasitetsøkende motorveier. I hovedsak ikke tillate høyere fartsgrense enn 90 km/t.
  • Si nei til motorvei gjennom Lågendeltaet verneområde, som i dag har lovens strengeste vernebestemmelser.
  • Bygdevekstavtalene skal ha som mål å oppnå nullvekst i persontrafikken, gjøre det mer attraktivt med gang- sykkel og kollektivtransport samt å svare på lokale utfordringer.

Jernbane og sjø fremfor veg og luft

  • Sikre et bedre hurtigbåttilbud på strekninger langs kysten. Innføre gratis fergetransport for alle og ytterligere redusere priser på båt .
  • Satse på mer gods på bane og sjø.
  • Elektrifiserering av fergeflåten og hurtigbåter og samtidig stimulere til elektrifisering av privat skipsfart.
  • Hindre bygging av rullebane nr. 3 på Gardermoen og utvidelser av andre store flyplasser. -Reduksjon av flytrafikk mellom de største byene i Sør-Norge. Andre transportformer, særlig skinnegående transport, skal prioriteres. (Unntaket er de nordligste fylkene der flytrafikk er en del av den lokale infrastrukturen).
  • Gjennomføre nødvendig forlengelse av rullebaner på kortbanenettet.
  • Primært innføre et forbud mot privatfly, sekundært høyere avgiftsbeleggelse på disse.

Kollektivtransport

  • Starte et prøveprosjekt med mål om gratis kollektivtransport over hele landet for alle. I større byer skal gratis kollektivtrafikk kombineres med restriksjoner for biltrafikken. Satse mer på skinnegående transport.
  • Det skal etableres sammenhengende sykkelveinett i alle byer og tettsteder.

Miljøvennlig drivstoff:

  • Ta i bruk drivstoff som er mer klimavennlig, slik som biometangass, hydrogen og elektrisitet, på all offentlig transport der det er mulig.
  • Større satsing på hydrogen som drivstoff.

En jernbane for framtida:

Rødt vil bygge høyhastighetsjernbane med mål om å redusere trafikk på vei og med fly. Utvide jernbanenettet til hele landet og koble det sammen med svenske og finske linjer. Det skal bygges dobbeltspor på Ofotbanen. Det skal også innføres et samarbeid med Sverige og Danmark for å koble norsk høyhastighetsjernbane til kontinentet og ha tilbud om nattog til Tyskland fra Oslo. Satse på Elektrifisering av jernbanen, flere dobbeltspor og flere lange krysningsspor på enkeltsporet jernbane. Oppgradering av Nordlandsbanen skal prioriteres med utbygging nord for Fauske, og forlengelse til Nord-Norgebanen. For å volde minst mulig skade skal hensyn til reindrift og naturmangfold prioriteres ved valg av trasé og byggefase. Bygge Lyntog Oslo – Bergen / Stavanger over Haukeli.

Cruiseskip-næringen:

Rødt vil innføre konsesjonsordning for cruiseanløp med mål om å redusere trafikken kraftig. For å delta i auksjonen o konsesjoner stilles det strenge klima- og miljøkrav, slik som krav om landstrøm ved anløp. Gi kommunene større handlingsrom til å si nei til cruiseanløp. Stille krav om nullutslipp fra cruisenæringen innen 2025.

Dyrevern

Dyr er ofte offer for det evige jaget etter profitt. Naturlige habitater forsvinner fordi naturen bygges ned, og industrier der dyrehold er sentralt blir presset til å velge profitt fremfor god dyrevelferd.

Dette skaper unødvendige lidelser for dyrene og stadig flere arter står i fare for å bli utrydningstruet. Synet på at dyr utelukkende skal ha en underholdnings- eller nytteverdi fører også til manglende dyrevelferd for familiedyr. For å løse disse problemene trenger vi et lovverk som sikrer dyrenes rettsvern og slår hardere ned på dyremishandling.

Hvordan vi forvalter naturen og hvordan vi organiserer landbruk og fiskeri er også sentralt for å skape et samfunn uten unødvendig lidelse for dyrene.

Rødt vil bl.a:
  • Flytte veterinærvesenet og ansvaret for dyrevelferdsloven fra Mattilsynet under Landbruks- og matdepartementet til et nytt Statens dyrevern under Klima- og miljødepartementet.
  • Innføre forbud mot ville dyr i sirkus.
  • Ha dyrepoliti i alle politidistrikt og øke bevilgning til disse, samt heve strafferammen for dyremishandling til 5 år.
  • Innføre forbud mot all handel med ville dyr.
  • Begrense og fase ut bruk av forsøksdyr til annet enn medisinsk forskning.
  • Forby eksotiske dyr som familiedyr.
  • Opprettholde forbud mot pelsdyroppdrett, sikre kompensasjon og nødvendige omstillingsmidler i en overgangsfase for oppdrettere som har avviklet produksjon, og innføre importforbud for pelsprodukter.
  • Yngletids-fredningen må være absolutt, hijakt skal ikke tillates.

Industri

Industripolitikken må bli en viktig del av klima- og miljøpolitikken.

Ut av oljealderen

Rødt vil bl.a:
  • At nedtrapping av olje- og gassnæringen skal skje planmessig og demokratisk styrt for å hindre tap av arbeidsplasser.
  • At ingen nye letetillatelser innvilges på norsk sokkel, At bare igangsatte og vedtatte utbygginger skal gjennomføres. Ha varig vern og petroleumsfrie områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Mørebankene, Skagerrak, havområdene rundt Jan Mayen og polarfronten. Stanse petroleumsaktiviteten ved Trænarevet.
  • At det ikke skal være noen petroleumsvirksomhet innenfor iskantsonen, definert ut fra føre-var-prinsippet og anbefalinger fra statens faginstitusjoner.

Kraftproduksjon

For Rødt er det viktig klimapolitikk å unngå krafteksport som medfører effekttap og samtidig slår beina under den grønne industrien vi er avhengig av når oljesektoren skal trappes ned.

All kraftproduksjon medfører naturinngrep, og utbygginga av vannkrafta har allerede lagt stort beslag på natur og økosystemer. Forvaltninga av kraftressursene må derfor skje med strenge miljøkrav,

Rødt vil bl.a:
  • Sette i gang en samkjørt rehabilitering av eksisterende vannkraftverk for å sikre høy energiutnyttelse.
  • Ha stans i store nye vannkraftutbygginger. Gjeninnføre totalforbud mot kraftutbygging i verna vassdrag.
  • Rødt er mot vindkraft på land, i fjæra og offshore havvind.
  • At det ikke skal bygges ut atomkraftverk i Norge.
  • Si nei til bygging av nye overføringslinjer for eksport av kraft og stoppe prosessen med utbygging av NorthConnect. Melde Norge ut av EUs energibyrå Acer.
  • Ha vitenskaplige totalvurderinger av «grønn energi» og energibærere (ammoniakk, biomasse, hydrogen osv.), som ikke bare ser på reduserte utslipp ved sluttbruk, men også på energibruk, utslipp og avfall i hele livsløpet.
  • Legge til rette for økt fornybar kraftproduksjon som ikke baserer seg på store naturinngrep, f.eks. ved å stille krav til solceller på bygninger der det er hensiktsmessig.

Fiske

Det skal innføres turistfiskekort for sjøfiske og konsesjonsplikt på nye turistfiskeanlegg.

Rødt vil bl.a:
  • Innnføre et generelt forbud mot seismikkskyting. Oljeinstallasjoner og havvindanlegg skal ikke hindre fiske og fangst eller true livet i havet.
  • Åpning av fangst på nye arter skal være basert på uavhengig forskning og føre-varprinsippet. -Hummerbestanden er på historisk lavt nivå og skal fredes mot fiskeri i 10 år.

Et miljøvennlig fiskeoppdrett

De åpne oppdrettsmerdene uten krav til rensing eller oppsamling av gjødsel og overskuddsfór forårsaker stor forurensing som fordriver lokale fiskearter. Rømming har ført til at oppdrettsfisk har gytt i elvene, noe som kan utvanne de unike elvestammene. Lakselus forårsaker omfattende dødelighet på oppdrettslaks, beregna til over 50 millioner fisk årlig. Bekjempingsmidler mot lakselus påfører også stor skade på lokale skalldyr som reke, krabbe og skjell. Det brukes om lag 50 millioner rensefisk hvert år, og man kan ikke gjøre rede for hva som skjer med dem. Dette er miljøkriminalitet og uakseptabel fiskevelferd, og kan ikke fortsette. Også omfattende smitte av virussykdommer medfører stor dødelighet og behov for nedstengning av anlegg og slakting av mange millioner laks.

Nå fôrer man laksen med 70 % vegetabilsk soya og raps som importeres. Disse fôr-råstoffene dyrkes til dels på tidligere urskogland.

Rødt vil bl.a:
  • At tillatelser til fiskeoppdrett kun skal gis gjennom enkle funksjonskrav: merdene er rømningssikre, forurensningsfri, gir full sykdomskontroll, høy fiskevelferd og fisken er lusefri. Det skal ikke være mer enn 200 000 fisk i hver merd og mengden biomasse må reduseres og bli mer bærekraftig.
  • At hensynet til bevaring av viltlevende marine arter skal gå foran ønske om å bruke lokaliteter til oppdrett.
  • Forby bruk av kjemiske midler som overføres til vill fisk og skader kreps- og skalldyr i fiskefôr. -Marint fôr skal renses for bioakkumulerende stoff.
  • Trafikklyssystemet må stille krav til dødelighet i tillegg til lusetall. Grønn status gis bare til tillatelser som kan dokumentere mindre enn 5 % dødelighet fra utsett og til slakting.
  • Forby bruk av leppefisk/rensefisk.
  • Stanse bruk av termisk avlusing og andre avlusingsmetoder som utfordrer fiskevelferden. All kjemisk behandling mot sykdom og lus skal foregå i lukkede enheter.
  • Dumping av behandlingsvann skal ikke skje i gyteområder eller rekefelt.
  • Styrke Mattilsynets, Fiskeridirektoratets og Miljødirektoratets sanksjonsmuligheter overfor oppdrettsproduksjon som ikke er i tråd med krav til fiskevelferd og miljø.

Sameksistens på havet:

Kunnskapsgrunnlaget om hvilke effekter bl.a. víndkraftanlegg, marin gruvedrift, offshore oppdrett og taredyrking kan få for havmiljøet, bestander og fiskeriene er svakt.

Dersom de nye marine satsingene ikke bygger på tilstrekkelig god kunnskap, og myndighetene heller ikke legger til rette for en bedre samordning av arealbruken tìl havs, kan utviklingen bli en trussel mot både havmiljøet og norsk fiskerinæring.

Rødt går mot utbygging av vindkraft både på hav og land.

Rødt vil bl.a. at
  • Nye marine satsinger ikke skal forekomme der det forhindrer fiske og fangst eller truer livet i havet.
  • Fiskeplasser skal ha fortrinnsrett og gyteplasser skal beskyttes.
  • All ny aktivitet som skal planlegges å skje på havet skal sees i lys av marin verneplan og må ikke risikere sårbar og viktig natur til havs eller langs kysten.

Landbruk

Den nødvendige utviklinga fra fossil vekstøkonomi til sirkulær bioøkonomi basert på fornybare biologiske ressurser er i gang. Dette krever større verdiskaping gjennom våre egne naturressurser. Jord, skog, fisk, plankton og plantevekst på land og til havs må foredles der de finnes, ikke i land langt borte.

Landbruket må sikres utviklingsmuligheter til å drive kunnskapsbasert, klimaklokt og energigjerrig innenfor rettferdige økonomiske rammer. Vi trenger et klima- og ressurstilpasset landbruk, som gir mattrygghet, beredskap for krisetider og solidaritet med andre lands behov for å trygge sin egen befolkning.

Mer norsk matproduksjon

Rødt vil bl.a:
  • Rødt ønsker en vesentlig økning i bruken av utmarksbeite og seterdrift gjennom økt bevilgning til konfliktdempende tiltak mot tap av husdyr til rovdyr.
  • Bønder og reineiere skal ikke lide økonomiske tap som følge av opprettholdelse av levedyktige norske rovdyrstammer.
  • For å sikre at alle bønder med båsfjøs har økonomisk mulighet til overgangen til kravet om løsdrift i 2034, etableres et eget løsdriftstilskudd.

Klimavennlig landbruk

Landbruket må drives klimavennlig og må sikre naturmangfoldet og kulturlandskapet for framtida. Reduserte klimautslipp fra landbruket må ikke gå ut over bruk av naturressurser og et landbruk med god dyrevelferd.

Rødt vil bl.a:
  • Stimulere effektiv produksjon med god arealutnytting og maksimal karbonbinding i jorda.
  • Støtte forsking og utvikling av produkter og verdikjeder som baserer seg på biologiske råstoff, som for eksempel avansert biodrivstoff og alternative næringskilder til dyrefôr.
  • Styrke jordvernet og innføre 0-visjon for nedbygging av matjord.
  • Opprettholde det artsrike kulturlandskapet.
  • Støtte og oppmuntre til forsking og forsøk som kan redusere bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler.

God dyrevelferd

Hold av dyr mens de produserer mat og andre goder for samfunnet må hensynta dyras etologiske behov. Dette er en viktig del av samfunnsoppdraget, som landbruket og bonden må gis mulighet til å oppfylle. Både små og store gårdsbruk må kunne etterleve dyrevelferdskravene. Det må være dyrevelferdsmessig trygt å høste og foredle naturressurser ved hjelp av husdyrene.

Rødt vil bl.a:
  • Raser som er avla fram med særtrekk som er sterkt unaturlige og skadelige, skal ikke avles videre på eller nyttes. Dette gjelder både produksjons- og selskapsdyr.
  • Premiere bønder som investerer i dyrevelferd som går lenger enn minstekravene i regelverket. Opprette et eget dyrevelferdstilskudd i landbruket.
  • Rødt vil ha mer bruk av gårdsslakterier og mobile slakterier. Det skal forbys å kverne levende hanekyllinger.

Genetisk mangfold uten privat eiendomsrett

Rødt støtter føre-var prinsippet når det gjelder genmodifiserte organismer (GMO), og at man ikke skal spre GMO i naturen før man vet nok om helse- og miljøeffektene.

Norge har ansvar for å ta vare på biologisk mangfold i plante- og dyrepopulasjoner i landbruket, og i det landbrukspåvirkede landskapet. At beitenæringene (husdyr og tamrein) må sikres tilgang til å nytte utmarksressursene.

Aktivt skogbruk

Skogen er også en enorm kilde til biologisk mangfold. Skog i vekst fanger og lagrer CO2 og fungerer som et naturlig renseanlegg for vann og luft.

Rødt ønsker et framtidsrettet skogbruk som ivaretar biologisk mangfold og samfunnsnytte. mindre bruk av storstilt flatehogst enn i dag. Gårdsskogbruket og skogsdrift med lettere veibygging må stimuleres.

Rødt vil bl.a:
  • Erstatte fossile råvarer og energi med miljøsertifisert biomasse der det er gunstig.
  • At skogens karbonbindingsevne styrkes.
  • At det blir lagt til rette for mer naturvennlig hogst og mer miljøvennlig tømmertransport. -Offentlige byggeprosjekt skal velge norsk trevirke fremfor andre materialer.
  • Statskog skal verne en større del av sine skogeiendommer,
  • Støtte prosjekt for produksjon av biokull av skogsavfall.
  • Skog eldre enn 150 år vernes mot flatehogst. Gjødsling av skog forbys.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.