Villaks og villrein er nye arter på rødlista. Lirype og fjellrype er tatt ut av lista og regnes som livskraftige.

            Torsdag 25. mars publiserte Artsdatabanken noen foreløpige konklusjoner fra arbeidet med ny rødliste. 2000 nye arter er vurdert i tillegg til de 23 000 fra forrige runde. Norge har rundt 50.000 arter. Den norske rødlista over truede arter har ikke blitt oppgradert siden 2015. Til høsten kommer en ny versjon.                                 

Dyr og planter kategoriseres etter kriteriene RE-regionalt utdødd,CR-kritisk truet, EN-sterkt truet,VU-sårbar, NT-nært truet, DD-datamangel, LC-livskraftig, NA-ikke egnet og NE-ikke vurdert.

Pattedyr

En tredjedel av alle pattedyrartene i Norge er truet, ulven er kritisk truet. Alle de store rovdyrene er truet. Villrein er nå vurdert som NT-nær truet. Innblanding av tamrein og nedslakting av bestander på grunn av sykdommer er klare trusler.

            Hare er fortsatt vurdert som nær truet. På grunn av klimaendringer befinner haren seg trolig ofte i en situasjon der den har vinterdrakt, mens bakken er snøfri. Det gjør den sårbar for predatorer.

Fugler

520 fuglearter er regelmessig observert i Norge. 242 er vurdert, 34 av disse på Svalbard. Av totalen på 242 er 101 på rødlista, 19 på Svalbard. 14 nye arter er kommet inn på lista, 6 er tatt ut. Noen har også skiftet kategori. Tre nye arter regnes som utdødd på fastlandet. Blant tidligere utdødde arter regnes topplerke, sivspurv og rapphøne.

            Både fjellrype og lirype (fastlandet) fjernes fra rødlista, men bestandstallene er fra 2015. Her trengs det nye tellinger. Storskarv er blant de nye som kommer inn på lista som NT-nær truet.

Fisk

297 fiskearter er vurdert. Det står bra til med de fleste, men 14 er på rødlista, tre færre enn i 2015.      En ny  trussel i havet er mineralutvinning. Bruskfisken er særlig truet. Storskate, nebbskate er kritisk truet, brugde, ål, stillehavssild, polartorsk, blålange og vanlig uer er sterkt truet, håbrann, pigghå og svartskate er sårbar, håkjerring og alaskatorsk er nært truet. Blåsteinbit er i framgang, og kan bli klassifisert som livskraftig.

Villlaks-bestanden er halvert siden tidlig 80-tall, men gytebestanden har økt litt. Overfiske og konsekvenser av oppdrett er noen av årsakene. Hummer har vært hardt fisket, og har hatt en nedgang på 56 % fra 1928. Den regnes nå som NT-nær truet. Nedgangen de siste tre generasjonene har vært på 26%. 

           

Karplanter, moser og insekt

Man har særlig vurdert arter i fjellet, som er utsatt for klimaendringer. 117 moser er nå på lista, mot 31 i 2015. Tilsvarende er 157 karplanter på lista, mot 57 i 2015. Soppen flammekjuke, som var sterkt truet, er funnet på 46 steder. Den klassifiseres nå som nært truet.

            Den store vepsen geithams, som man i 2006 trodde var utryddet, er gjenfunnet og i framgang. Den klassifiseres som livskraftig

Atle Kjærvik (Tekst og foto)

  1. Eg la spesielt merke til at det var fleire flaggermusartar som hadde kome på raudlista, eller rykka «oppover» mot dårlegare tilstand, og at «kollisjoner vindmøller» er oppgjeve til å gje «langsom, men signifikant reduksjon» for nordflaggermus.
    Sjølv om Noreg har underteikna Eurobats-konvensjonen om å ta vare på Europas flaggermus, har eg enno ikkje sett spørsmålet om flaggermus vurdert i samband med konsesjon for vindkraft nokon stad.

    Fleire artar flaggermus har vår- og haust-trekk, på same vis som fuglar, mellom sørlege Europa og Noreg, og trekker gjerne langs kysten, både litt inn frå kysten og langs dei ytse skjær, midt i ruta for mesteparten av vindindustrianlegga. Flaggermus kan fly høgt, på søk etter insekt, og dei kan bli drepne av lufttrykket frå turbinvengane. Det er ikkje nødvendig med direkte treff.

    • Interessant! Blir spennende å følge rødlista fram til offentliggjøring av komplett utgave ti høsten. På forrige rødliste var vel halvparten av våre 12 (?) flaggermusarter rødlista i ulike kategorier. At vindturbiner dreper flaggermus er rimelig kjent fra andre land (bla USA), og jeg har sett rapporter om vindgenerator-drepte flaggermus på Smøla. Nei, for vindkraft-utbyggerne er nok alle miljøhensyn bare «sand i maskineriet».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.