Sprengningen av gassrørledningene Nord Stream utenfor Bornholm, er en krigshandling mot sivil infrastruktur. Økonomisk og politisk får handlingen store konsekvenser. Vi ser nå også konturene av miljøkatastrofen.

Til stor forargelse i USA har Russland forsynt Tyskland med relativ billig gass i flere tiår. Dette har vært viktig både for den økonomiske utviklingen i begge land og bidratt til avspenning og folkelig samkvem. Som Ola Tunander skriver om her på TrønderRød ble samarbeidet innledet allerede på 70-tallet. Bonns og Moskvas gjensidige avhengighet av gass og industriprodukter kom stadig mer til å likne den tysk-franske Kull- og stålunionen med deres gjensidige avhengighet.

Gassen fra Russland har lenge vært avgjørende for Tysklands- og Vest-Europas energiforsyning. Europa har brukt gassen både direkte til oppvarming i bygg og industri, samt til produksjon av elektrisk kraft.

Sprengingene at gassrørene 26. september stoppet et vellykket økonomisk samarbeid og betyr varig høyere strømpriser i Europa. Også strømprisen i Norden dras opp som følge av dyrere gass til Europa. Som kompensasjon for den russiske gassen blir Europa avhengig av gass fraktet med skip, spesielt fra USA, samt mer bruk av olje og kull.

Eksplosjonen har spredd store mengder miljøgifter i Østersjøen

Nå viser det seg at 34,6 tonn gasser fra krigens dager har blitt virvlet opp av eksplosjonene. Nord Stream-eksplosioner hvirvlede tonsvis af sennepsgas fra krigen op fra havbunden melder det danske nettstedet Teknologiens Mediehus. Videre «De fire sprængninger af gasledningerne i Østersøen hvirvlede også bly og kviksølv op midt under torskens æglægningsperiode»

Analyser fra området og 3D-simuleringer av strøm- og vindforhold gir et bilde av en enorm oppvirvling av sedimenter fra et av de mest forurensede havområdene i Danmark. Eksplosjonene skjedde 20 kilometer fra et kjent dumpingsområde for blant annet krigsgasser fra andre verdenskrig, og på 39 steder har forskerne bekreftet funn av sennepsgass.

Det er danske, polske og tyske forskere som nå avdekker en ny del av historien om Nord Stream-eksplosjonene.

Utdrag fra artikkel 1. mars i TU.no:

«I 1947 ble det dumpet 11.000 tonn krigsgass øst for Bornholm, og det er nord og sør for dumpingplassen at eksplosjonene fant sted.

Sabotasjen av Nord Stream førte til spredning av forurenset bunnmateriale over to områder (merket med rødt), som til sammen er omtrent det dobbelte av Bornholm i utbredelse:

Problemene med forurensning er særlig konsentrert rundt Bornholmerdypet, som normalt er et svært rolig område, der det er liten bevegelse i vannet.

Oksygennivået er også lavt, og havbunnen er et støvete lag av gjørme og leirepartikler som binder det konstante nedfallet av materiale og lagrer det i sedimentene.

Bornholmerdypet er sted for egglegging og klekking av en svært stor del av Østersjøens torskebestand. Sprengningene i september skjedde mot slutten av gytesesongen for torsk, og forskerne anslår at forurenset sediment kan påvirke egg og ungfisk i opptil en måned etter eksplosjonen.

Dette legger ytterligere press på torskebestanden, heter det i en av konklusjonene i rapporten.»

Fra før har NILU beregnet at sprengingen førte til utslipp av 155.000 tonn metangass ut i atmosfæren. Metan er 80 ganger mer klimapotent enn CO², sett i et 20-års perspektiv.