Det regjeringsoppnevnte Energikommisjonen la nylig fram sin rapport ‘Mer av alt – raskere’, NOU 2023:3. Det ønskes mer forbruk av strøm og det ønskes mer utbygging av strøm. Utvalget mener at det nødvendig å bygge ut 40 TWh (milliarder KWh) fram til 2030. Det ønskes batterifabrikker og ny annen industri, datasentre og elektrifisering av oljevirksomheten på sokkelen. Samtidig skal det gjennomføres energieffektivisering tilsvarende 20 TWh.
Det skal satses på vindkraft på land, havvind, solkraft og opprustning av gamle vannkraftverk. Økt vindkraftutbygging på land skal skje ved å gi kommunene mer innflytelse og flere økonomiske fordeler ved utbyggingen. Samtidig skal tiden ved saksbehandlingen gå ned og muligheten for innsigelser reduseres.
Produksjons- og forbruksveksten som Energikommisjonen legger opp til svarer til en årlig vekst på over 3 prosent de neste årene. Denne sterke veksten er et kraftig brudd med den nære norske energihistorien. Fra 1990 til 2020 steg sluttforbruket av energi i Norge med 0,5 prosent på årsbasis, mens forbruket av strøm økte med godt under en prosent per år. I stort sett alle de siste 30 år har produksjonen av strøm vært høyere enn forbruket og Norge har eksportert strøm.
Produksjons- og forbruksveksten som Energiutvalget legger opp til bryter klart med den siste Kraftmarkedsanalysen fra NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) som kom for et drøyt år siden. NVE så da for seg en økning i strømforbruket fra 138 TWh i 2021 til 173 Twh i 2040, svarende til en årlig vekst på 1,2 prosent. Det var denne analysen Alternativ Energikommisjon som la fram sin rapport i begynnelsen av sist november støttet seg på.
Forslagene fra Energikommisjonen betyr også en kraftig forsterkning av forskjellen i energibruken mellom Norge og andre rike land. Det norske strømforbruket per innbygger, Island unntatt, er høyest i verden. Det samlete energiforbruket er også på toppen. Av de rike industrilandene er det kun USA og Canada (og Island) som bruker mer per innbygger enn Norge. Det er også slik at energiforbruket i forhold til bruttonasjonalproduktet, den såkalte energiintensiteten, er høy i Norge, og har blitt redusert mindre enn i de fleste EU-landene de siste årene. Og mens Energikommisjonen legger opp til at energiintensiteten vil øke i Norge i årene framover, mener Det internasjonale energibyrået (IEA) at energiintensiteten i de rike landene må reduseres betydelig ved energieffektivisering og -sparing Rapporten ‘Net Zero 2050’. Og IEA er ingen rabulistorganisasjon. Det er energibyrået til de rike landene, hvor også Norge er medlem.
Energikommisjonen hadde ikke noe mandat med å komme med forslag om tiltak for å få ned strømprisene. Men bak forslagene om den storstilte kraftutbyggingen de neste årene ligger det også en antagelse om at mer norsk kraft må til for å få ned høye norske strømpriser. Jeg tror dette er helt feil. Strømkablene og kraftutvekslingen mellom EU-området og Storbritannia til Sør-Norge betyr at strømprisene i store deler av Norge blir bestemt utenfra. Av denne grunn vil mer kraftutbygging og mer energi på Sørlandet, Østlandet og Vestlandet ha liten, eller ingen, effekt på strømprisene i her. Det betyr også at endret etterspørsel og forbruk her heller ikke vil påvirke prisene i nevneverdig grad. I Trøndelag og nordover stiller det seg litt annerledes. På grunn av den begrensete utvekslingskapasiteten av strøm sørover, vil ny kraftproduksjon her isolert sett bety lavere priser. Og motsatt; en økning i forbruket i Trøndelag og nordover vil bety økte priser.
Energikommisjonen legger opp til en produksjon og et forbruk av elektrisk kraft som langt overstiger det som er nødvendig for at Norge skal nå sine klimamål. Mye av det økte forbruket skal gå til kraftkrevende industri som statssubsidierte batterifabrikker, og datasentre. Men denne type virksomhet bidrar ikke til at de norske klimagassutslippene reduseres og Norge når sine klimamål. Det er motsatt. Byggingen av batterifabrikker krever mye ressurser, veier og transport, arealer og energi og betyr økte klimagassutslipp og store naturinngrep. Strøm til elektrifiseringen av sokkelen har heller ingen klimaeffekt. Når mer strøm brukes til olje- og gassutvinningen, blir det mer gass til forbrenning i mottakslandene og økte utslipp her. Elektrifiseringen er kun grønnvasking av olje- og gassvirksomheten.
Med de høye kraftprisene vil utbygging av ny elektrisk kraft gi en høy økonomisk avkastning for kraftbransjen. Derfor støtter kraftutbyggerne innstillingen fra Energikommisjonen. Og iveren synes særlig stor for å bygge ut vindkraft på land. Noe av avkastningen av vindkraftutbyggingen vil Energikommisjonen skal tilfalle utbyggingskommunene. Hensikten er åpenbart at dette skal motivere for å si ja til utbygging. Men uberørt natur og villmark er ikke noe som bare angår utbyggingskommunene.
Uberørt natur tilhører hele det norske fellesskapet, og bruken av naturen kan ikke avgjøres alene på kommunalt nivå.
Det internasjonale naturpanelet IPBES har fastslått at verden og Norge ikke bare står ovenfor en klimakrise, men også en miljøkrise med tap av verdifull natur, arter og biodiversitet. Dette ble også understreket på Montrealmøtet like før jul hvor 196 land ble enige om en naturavtale med 30 prosent vern av landområdene på jorda. Den norske regjeringen sies å ha vært en sterk pådriver bak avtalen. Men nå synes det som om regjeringen og Olje- og Energidepartementet med sin omfavnelse av synspunktene til Energikommisjonen mener at et forsterket vern av verdifull natur ikke skal gjelde Norge.
FOTO: Wind power turbines in north Norway 1© Wirestock | Dreamstime.com
