I jakten på litium og bor (til bl.a. batterier og smøreolje, flatskjermer og solceller) presser EU og storkapitalen Serbia til å ofre mer natur for klima og profitt. Gruvegiganten Rio Tinto planlegger storstilt utvinning ved landsbyen Gornje Nedeljice i vest-Serbia, men er foreløpig stoppet av store demonstrasjoner.

Rio Tinto (britisk 42 prosent, australsk 16 p, amerikansk 18 p) hevder at litium-utvinningen ikke vil gi noen negative virkninger på naturen. En undersøkelse fra biologifakultet ved Universitetet i Beograd ved professor Vladimir Stevanović, anslår imidlertid at prosjektet truer «over 450 dekar primærskog, 370 dekar naturskog, 30 dekar sletteland og 7030 dekar jordbruksland».

Denne delen av Serbia har også et rikt dyre- og planteliv med 140 arter som er vernet av serbiske eller europeiske lover, samt femti steder som er klassifisert som steder av kulturell og historisk betydning.

Klima mot natur

Dyrkbar mark i området er allerede herjet av prøveboringer. Man kan se giftstoffer i elva. Dette er et lukket økosystem, så forgiftning av land og vann skader hele næringskjeden.

Miljøskadene kommer fra både energibruken (spesielt CO2-utslipp), vannbruken og den direkte miljøforurensningen. Med gruve-gravingen og pumpingen forstyrres den kjemiske balansen i berggrunnen med oksiderende stoffer som skaper surt gruvevann.

Dette vannet utgjør en stor trussel mot miljøet og økosystemene, fordi det slipper tonnevis med skadelige metaller (kobber, bly, nikkel, sink, arsen) ut i vannsystemet. Sett opp mot verdien og potensialet til jordbrukslandet, til husdyrene og avlingene som dyrkes der, er gevinstene ved litium- og borutvinning langt mindre enn de forventede skadene, ifølge flere eksperter.

Nekter salg

Over fire tusen mennesker bor langs elva Jadar. De fleste innbyggerne i landsbyen Gornje Nedeljice, en mil fra byen Loznica i det vestre Serbia, har allerede solgt eiendommene sine til Rio Tinto. Noen bønder har imidlertid nektet å selge.

Da bøndene nektet å selge eiendommene sine til Rio Tinto, trodde regjeringspartiet Serbias progressive parti (SNS) at det kunne tvinge gjennom salg ved å definere Jadar-prosjektet som et prosjekt med nasjonal interesse. Partiet planla å vedta en lov for å framskynde eksproprieringene, med en forkortning av prosedyren til fem dager.

Store protestaksjoner

Beslutningen om hurtig ekspropriasjon skapte en mobilisering for miljø og samfunn som man ikke hadde sett før i det moderne Serbia. Tusenvis av demonstranter blokkerte både broer og veier.

Protestene rystet den sittende regjeringen så mye, at president Vučić offentlig lovet å trekke tilbake lovforslaget, lage en lov om konsekvensutredning og avbryte samarbeidet med Rio Tinto.

Dokumenter lekket i fjor viser at den serbiske regjeringen var under et intenst press fra vestlige ambassader for å akseptere avtalen, og at konsekvens-utredningene bare var en formalitet.

Marginale forekomster

Utvinning av litium fra malm, i likhet med separeringen av bor, skaper større skader fra miljøgifter enn å utvinne litium fra saltlake, slik man gjør i saltsjøene i Andesfjellene og i Rhin-bassenget.

Serbias litiumreserver utgjør bare 1,3 prosent av planetens kjente reserver, ifølge den siste rapporten fra US Geological Survey. Til sammenligning har Bolivia 23,5 prosent, Argentina 21 prosent og Tyskland 3 prosent.

Så hvorfor denne interessen for Serbia, når det er oppdaget betydelige forekomster i en rekke EU-land, blant andre Tyskland, Tsjekkia, Spania, Portugal, Østerrike, Frankrike og Finland?

EU plyndrer utkant-statene

Utvinningen av litiumforekomstene i varmekildene mellom Basel og Frankfurt ville generert mye mindre CO2 enn utvinning og prosessering av litium i Serbia. Men Die Grünen, som er med i den tyske regjeringskoalisjonen, har satt foten ned for storstilt utvinning i Tyskland.

Å flytte skitten produksjon til Europas utkant gir både maksimal profitt for multinasjonale selskaper og minimal risiko for de sentrale landene i EU. Det er nok et bevis på at Serbia bare betraktes som en koloni, hevder mange kritikere.

EU trenger litium

EU-parlamentet har vedtatt et forbud mot salg av nye fossilbiler etter 2035. EU-kommissær for mellominstitusjonelle relasjoner og framtidsplanlegging, slovakiske Maroš Šefčovič, har som mål at EU skal bli verdens nest største produsent av litiumbatterier (etter Kina) innen 2025.

Men i dag importerer EU nesten alt litiumet til denne produksjonen, og er derfor opptatt av å sikre seg flere forsyningskilder. Et dokument fra Serbias EU-delegasjon viser at Rio Tinto har etablert kontakt med de tyske bilselskapene Daimler, Volkswagen og BMW.

«Serbia kan bli den største kilden til litium i Europa de neste femten årene», erklærte Rio Tinto-direktør Marnie Finlayson da hun signerte en avtale med batteriprodusenten InoBat i mai i fjor.

Bedre tjent med landbruk

Rio Tinto håper å tjene rundt førti milliarder kroner på utvinningen de første ti årene, mens gruvelisensene vil gi den serbiske staten en inntekt på 3 milliarder.

Motstandere av prosjektet påpeker at inntektene fra landbruket i regionen kan nå 800 millioner kroner i året med minimale investeringer fra staten, som for øyeblikket ikke bruker ett øre på landbruket her.

Ser man bort fra prosjektets mulige miljøødeleggelser, gjenstår fortsatt spørsmålet om hva innbyggerne vil tjene på det. Som de fleste sentral- og østeuropeiske land etter Berlinmurens fall, har Serbia mistet kontrollen over sin økonomiske utvikling og blitt avhengig av vestlige investeringer.

Folkelige aksjoner virker

Demonstrasjonene viste hvordan den Serbiske staten fungerer: Bare et enormt press mot regjeringen og kapitalstrømmene, med veiblokader, samt støtte fra en større del av befolkningen enn bare de miljøinteresserte, kan framprovosere en reaksjon.

Jadar-prosjektet er likevel langt fra dødt, ifølge ledere i selskaper som er interessert i litiumutvinning, og med bånd til Rio Tinto. «De to partene vil møtes og prøve å komme til en gjensidig fordelaktig avtale», sier en leder i et selskap som samarbeider med gruvedepartementet. Uttalelsene til Rio Tintos ledelse peker i samme retning.

Kilde: Norsk utgave av Le Monde Diplomatique. «Fra «grønt skifte» til miljømareritt», september 2022.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.