Flatehogst og planting har i løpet av en mannsalder endret det meste av Norges produktive skogareal til «industriskog», der økonomisk utbytte prioriteres foran naturverdiene, mener Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet mener at vi kan ha skogsdrift som produserer trevirke, samtidig som den tar vare på og øker karbonlagrene og CO₂-opptaket.

Bevare artsmangfoldet

Men i tillegg må skogen drives slik at det biologiske mangfoldet bevares. For å få det til kreves mer enn enkle grep. Det er nødvendig med en omfattende endring av hvordan skogene våre drives og forvaltes.

På 100 år har vi gått fra å ha en skog som var svært uthogd, til en skog som i dag er i god vekst og tar opp mye CO₂. Dette CO₂-opptaket må vi ta vare på, sammen med skogens store karbonlagre.

Skogen inneholder en tredjedel av karbonet i norsk natur. Opp mot 80 prosent av dette finner vi under bakken, mye av det i sopp (mykorrhiza) som samspiller med røttene. Karbonlagrene i skogen bygges opp over lang tid og er størst i gammel skog.

Verne gammelskogen

Det er lite igjen av den gamle og varierte naturskogen med høyt biologisk mangfold. Det er derfor særlig viktig å ta vare på denne skogen. Flatehogst og planting har i løpet av en mannsalder endret det meste av Norges produktive skogareal til «industriskog», der økonomisk utbytte prioriteres foran naturverdiene.

I dag gjennomføres mer enn 90 prosent av hogsten som flatehogst. Når trærne blir borte, vil sopp og det meste av karbonlageret under bakken brytes ned. Et åpent hogstfelt kan derfor være en kilde til netto utslipp av CO₂ i mer enn 15 år etter hogsten, og det vil ta lang tid før karbonlagrene over og under bakken blir like store som før hogsten.

Mer skånsom hogst

Den omfattende flatehogsten fører til unødig store utslipp av CO₂. For å unngå store utslipp av CO2 ved hogst, må vi ha mer skånsomme hogstformer, der verdifullt trevirke tas ut samtidig som mest mulig av karbonlageret og naturmangfoldet bevares. Vi trenger mer kunnskap om hvordan dette kan gjøres.

Norskog, som er en organisasjon for skogeiere, etterlyste nylig slik kunnskap på et nettseminar. Det er lovende at skogeierorganisasjoner engasjerer seg i dette, mener Naturvernforbundet.

FN anser klimaendringer og tap av biologisk mangfold som de to største problemene vi står overfor i dag. OECD (organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) kom nylig med en evaluering av norsk miljøpolitikk, der de bl.a. konkluderer med at norsk skogbruk går i feil retning.

Mange miljøavvik

Klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide har i flere sammenhenger lagt vekt på at skogbruket må ta mer klima- og miljøhensyn.

I oktober 2021 henvendte Naturvernforbundet seg til Statsforvalteren i Trøndelag, der vi tok opp flere problemstillinger fra dagens skogbruk. I svarbrevet fikk Naturvernforbundet støtte for flere av synspunktene.

Gjennom kommunenes vurdering av tre år gamle hogster i fylket, og saker som Statsforvalteren har fått kjennskap til eller tips om, er det avdekt en rekke miljøavvik.

Mangelfull kontroll

Statsforvalteren skriver at skognæringen i Trøndelag må ta mer miljøhensyn, og at det må legges opp til en mer bærekraftig strategi.

Allskog er et samvirke som eies av, og er til for skogeiere. Allskog mener norsk skogbruk er nesten 100 prosent miljøsertifisert.

Men det hjelper lite når sertifiseringskravene ofte ikke følges opp, og kontrollen er svært mangelfull. Naturvernforbundet forventer at både næring og offentlig forvaltning tar aktive grep og ikke bare lener seg på en svak sertifiseringsordning!

Magne Vågsland og Ingerid Angell-Petersen, henholdsvis leder og styremedlem for Naturvernforbundet i Trøndelag