Regjeringen har kommet med forslag om en ny strømstøtteordning til husholdningene. Forslaget er nå at 90 prosent av strømprisen (spot prisen) over 70 øre/KWh skal dekkes av staten. Dette er en endring fra den nåværende støtten på 80 prosent, og gjelder i første omgang for månedene september – desember dette året.

Problemet med denne ordningen er at den gir ingen, eller svake insentiver til å spare på strømmen. Enten du bruker mye eller lite strøm er støtten per KWh den samme. En annen viktig svakhet er at ordningen er blind for fordelingsvirkninger. Direktør Preben som bor i en stor villa på Oslo vestkant med et luksuspreget forbruk av strøm får samme tilskudd per KWh som hjelpepleier Mary som bor i en liten leilighet like utenfor Oslo med et nøkternt strømforbruk. Dette betyr også at Preben mottar et langt høyere kronebeløp i strømstøtte enn Mary. Samtidig er det slik at Mary med en lav inntekt bruker en langt høyere andel av inntekten sin på nødvendighetsvaren strøm enn Preben med direktørlønn.

Hvorfor ikke en flat utbetaling pr innbygger?

Et bedre alternativ enn strømstøtteordningen fra Regjeringen, er en ordning hvor hver person får likt støttebeløp fra staten. Dette betyr at ekstraavkastningen som er i den norske kraftsektoren, det vi økonomer kaller grunnrente, fordeles likt per innbygger. Det er langt mer rettferdig enn dagens ordning fordi det stort sett er felleskapet (kommuner, fylkeskommuner og staten) som eier kraftsektoren i Norge hvor grunnrenten opptjenes.

Denne type støtteordning har sterke likhetspunkter med den såkalte karbonavgift-til-fordeling (KAF) mekanismen. KAF er en ordning som opprinnelig ble foreslått av klimaforskeren J. Hansen for å kompensere personer og husholdninger for økte utgifter som følge av avgifter på bensin og drivstoff for å bremse klimagassutslipp. Hele avgiften skulle tilbakebetales forurenserne, og hvor hver bilist og forurenser skulle få lik tilbakebetaling.  Rosendal og Lund har tidligere diskutert noen sider ved denne type tilbakebetaling for strømbruk (K.K. 16.mars i år).

Et alternativ for utjamning og energisparing

En slik KAF-støtte for strøm betyr at forbrukerne i første omgang møter den aktuelle høye markedsprisen på strøm. Dette motiverer for å spare på strømmen. I neste omgang mottar de strømstøtte som avhenger av hvor mye strøm som er brukt i området de bor, og hvor støtten er lik per person. En familie på fire mottar derfor mer støtte enn en familie på tre. Den faktiske prisen som betales for strømmen blir derfor lavere enn den opprinnelige prisen. Fordi strømprisene varierer svært mye i landet, betyr det samtidig at virkningen av en slik ordning avhenger av hvor du bor. I Midt-Norge og nordover er det i dag ikke grunnlag for å etablere en slik ordning, så forslaget gjelder utelukkende for de sørlige prisområdene.

Regjeringen Støre ønsker ikke å gjøre noen inngripende tiltak mot eksporten av strøm og strømbalansen her hjemme i Norge. De velger isteden en strømstøtteordning som favoriserer de velstående og som samtidig ikke gir motiv for å spare på strømmen. I støtteordningen som er foreslått her får hver person det samme støttebeløpet. Dermed inkluderes fordelingshensyn, samtidig som metoden motiverer for sparing. Men metoden løser ikke det grunnleggende problem bak strømpriskrisen i Norge, nemlig utenlandskabler og et uregulert strømforsyningssystem.  

Innlegget er også publisert i avisa Klassekampen

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.