Ytterligere privatisering av el-leveransene i California skulle skape et velfungerende marked, øke konkurransen mellom leverandørene og føre til lavere priser for forbrukerne. Slik gikk det ikke. Krisen som oppsto i 2001 skapte svimlende priser, kostet mellom 40 og 45 milliarder dollar og førte til verdenshistoriens største konkurser.

«Virkeligheten ble en helt annen» og «Avreguleringen som startade en elkris», skriver den svenske Energimyndigheten i rapporten El-krisen i California, fra 2002. Krisa ble løst ved rasjonering, utkobling av el-nettet og såkalt roterende frakobling. Verdifulle erfaringer for tiltak i en mulig svensk el-krise, mener landets Energimyndighet. Noe å lære for Norge, også?

Privatkapitalistisk manipulasjon

S. David Freeman, som ledet Californias «Power Authority» under krisa, sa at (artikkelforfatterens oversettelse): «Elektrisitet er ulikt alt annet. Den kan ikke lagres, den kan ikke sees, vi kan ikke unnvære den. Disse egenskapene gir endeløse muligheter for dem som vil manipulere et deregulert marked. Elektrisitet er et offentlig gode som må beskyttes mot privat misbruk».

«Murphys lov» innebærer at dersom noe kan gå galt, så kommer det også til å gjøre det. Brukt om elektrisitetsmarkedet betyr dette at hvis det kan bli manipulert, så vil det også bli det. Vi kan aldri mer tillate at private selskap kontrollerer energimarkedet eller skaper kunstige energi-underskudd», understreket Freeman.  

Ansvarsløse leverandører

I California ble både selskap og privatpersoner i perioder uten elektrisitet. Utkobling førte blant annet til trafikk-kaos og ulykker, trafikkstans på flyplassene og store problemer for nødetatene.

Årsaken til krisa var manipulasjon av el-leveransene, spekulativ nedstenging av energiverk, uklare forutsetninger i markedet, dårlig samarbeid mellom aktørene og manglende kunnskaper om el-behovet i en av verdens heteste IT-regioner.

Reformen ble politisk markedsført med en «gulrot» til forbrukerne på 10% markedspris-reduksjon, samt et pristak.  El-produsentene fikk også forbud mot å inngå langsiktige, såkalte bilaterale (to-parts) avtaler. Men de private bedriftene hadde ikke noe ansvar for å levere tilstrekkelig med elektrisitet til enhver tid.

Fri konkurranse siden 1992

Elforsyningen i California var siden 1992 i prinsippet helt åpent for konkurranse. Det skulle imidlertid gå noen år etter «frislippet» før krisa inntraff. Tre større, private foretak (med monopollignende stilling i markedet) samt et antall lokalt eide Elverk, sto da for el-forsyninga i avgrensede byer eller regioner.

Energiforsyninga (1992) var en miks av gass (30%, begrenset rørlednings-kapasitet), vannkraft (15%, avhengig av vannføringen i elvene), Kjernekraft (15%, men varierende av tekniske årsaker), kull (13%), geotermisk (5%) og andre typer energikilder (22%). I dag er over halvparten av el-kraften i denne staten basert på gasskraft.

Enron-skandalen

Nettet skulle styres av den private, ikke-kommersielle organisasjonen ISO (California Independent System Operator). ISO skulle hindre at noen selskap utnyttet markedsposisjonen sin. Det gjorde de likevel. De små operatørene klagde over de stadige prissvingningene (med inntil 800 prosent avvik), men de store selskapenes lobbyister holdt systemet på plass.

I 1994 var det overkapasitet i produksjonen, men elprisene var likevel høye. Årsaken var at de dominerende selskapene stengte Elverk eller begrenset produksjonen. Enron Corp. var ett av disse. I tillegg trikset selskapet med regnskapene, noe som førte til verdenshistoriens inntil da største konkurser, både for Enron og revisjonsfirmaet Arthur Andersen (et av verdens fem største). 

Ingen har interesse av å produsere så mye at prisene går ned

Selskap utenfor California var tilbakeholdne med å eksportere kraft til staten. I 2000 importerte California bare halvparten av den energien man årvisst importerte. Overføringsnettet mellom nord og sør hadde også begrensninger. Et velfungerende nett er avhengig av reservekapasitet samt gode overføringsnett.

Dereguleringa av energiproduksjonen satte i praksis de tre store selskapene i en vanskelig situasjon. Prisene ble i teorien delvis frosset, men gikk likevel ikke ned. Det var ingen insentiver til å skape mer energi for å minke prisene. Så mens energibehovet økte, økte prisene. Deretter begynte produsentene å stenge kraftverk for å ytterligere å øke prisene. Krisa var et faktum. 

Kilder: Sveriges Energimyndighet, National Geographic Case Study: California Blackouts, Wikipedia, Causes and Lessons of the California Energy Crisisis, The Congress of the United States Budget Office.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.