Det har i flere aviser nylig vært oppslag om den kjente trønderske laksemilliardær Gustav Witzøes utspill mot formueskatten. Problemet for Witzøe, i likhet med svært mange andre oppdrettere, er at han har tjent for mye penger og fått enorme formuer som skattlegges. Hvorfor har de tjent så mye penger? 

Det er flere grunner til dette. Oppdretterne har fått konsesjon til å drive oppdrett langs kysten for en svært billig penge, og bruker norsk natur. Dette er fjordallmenninger som tilhører det norske folket og har alternativ anvendelse. Oppdrett betyr for eksempel ofte innskrenkete fiskemuligheter for kystfiskerne.

For det andre er konsesjonene strengt regulert. Det betyr at kun noen av de som ønsker å drive lakseoppdrett får lov til å gjøre det. Produksjonen foregår derfor ikke på en normal markedsmessig måte hvor høy fortjeneste betyr tilsig av nye bedrifter, høyere produksjon og lavere markedspris. I mange år med svært gode etterspørselsforhold og høye priser har denne reguleringen betydd enorme driftsoverskudd for de som har fått konsesjon. Beregninger antyder at reguleringen har gitt en laksepris som kanskje er mer enn 10 kroner høyere per kilo enn uten regulering. Ved en årsproduksjon på 1,3 millioner tonn, som har vært produksjonsvolumet de siste årene, betyr det en skjermingsstøtte på bortimot 15 milliarder kroner i året til oppdretterne.  

For det tredje betaler oppdretterne ikke noe, eller svært lite, for miljøskadene driften forårsaker. Dette dreier seg om lakselus som ikke bare er et problem for oppdrettslaksen. Lakselus gir også smitteeffekter, og økt dødelighet for villaks og sjøørret. I tillegg er det problemer med rømming fra merdene som også betyr negative effekter for villaksen. Og om ikke er nok, er det betydelige lokale forurensningsproblemer som følger av foringen. Dette betaler heller ikke oppdretterne for. ‘Forurenser-skal-betale-prinsippet’ gjelder ikke for denne næringen.

For det fjerde betaler oppdrettsbedriftene kun ordinær inntektsskatt på 22 prosent og ingen naturressursskatt. Vannkraftindustrien betaler naturressursskatt for bruken av vann og fossefallene, og oljeindustrien betaler en svært høy naturressursskatt. Lakseoppdrett og bruken av fjordallmenningene behandles dermed helt annerledes enn vannkraftproduksjon og olja. Høsten 2019 ble det lagt fram en offentlig utredning som forslo en naturressursskatt også for oppdrettsindustrien. Men næringen mobiliserte godt betalte lobbyister, og Høyreregjeringen la saken død nokså omgående.

Alle disse faktorene har bidratt til de siste års enorme driftsoverskudd og profitt. Dette har i sin tur gitt en svært høy verdsetting av selskapene, og dermed høy formue for eierne. Skatteproblemet for oppdretterne er at de har tjent for mye på grunn av skjermingsstøtten fra staten og at de ikke betalt for seg.

Den søkkrike trønderske oppdretteren Witzøe truer nå med utflagging til utlandet. Men hvis det menes fysisk flytting av driften står det vel nok av interessenter til å overta konsesjonene. Alternativet er å bli personlig skatteflyktning og bosette seg på Kypros sammen med den kjente reder- og laksebaron John Fredriksen. 

  1. Takk for god artikkel, Anders! Ja, fins det noe mer patetisk enn en sutrende laksemilliardær? Det må i såfall være en klynkende laksebillionær… Utrolig barnslig å spille utflaggingskortet på så tynt grunnlag. Her kunne man lagt til at milliardæren også har blitt rik på gratis forskning og utdannet personale fra universitet og høgskoler, og i tillegg kan transportere laksen på veger betalt med skattemidler og bompenger. Norge er ett av verdens enkleste land å bli milliardær i, alt legges til rette for dem. På tide å bli litt mer ydmyk overfor det samfunnet som har sydd puter under armene på milliardærene, muligens?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.