Før 1990-tallet var det kommunale e-verk som produserte og solgte strøm som monopolister – omtrent slik kommunale vannverk skaffer vann i kranen. Den nye Energiloven som ble vedtatt i juni 1990 gjorde elektrisk energi til et fritt marked for kjøp og salg fra 1. januar 1991. Loven ble vedtatt av den borgerlige regjeringen, og gjennomført av Ap-regjeringen til Gro Harlem Brundtland. Men alle partiene fra Høyre til Arbeiderpartiet har støttet dette. Energilovens 1-2§ slår allikevel fast: «Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.» Denne forutsetningen er klart brutt av alle regjeringer og byrdene er lagt på vanlige folk.
Strømprisene har steget enormt spesielt siden vi er knyttet til det europeiske strømmarkedet. Gjennom EØS-avtalen og Acers bestemmelser har norske politikere gitt fra seg styringsretten over norsk produsert elektrisk energi til det frie markedet. Kraftleverandørene leverer nå strømmen til kraftbørsen Nord Pool, slik at strømprisen blir avgjort av tilbud og etterspørsel. Kommunale strømselskaper gikk fra å være en tjenesteleverandør til innbyggerne til offentlige og private strømselskaper som nå tjener på å selge strømmen så dyrt som mulig. Ved eksport av strøm gjennom flere kraftkabler har vi måttet konkurrere på pris om vår egen strøm med europeiske land. Dette har ført til monsterpriser for norske forbrukere på det 5- 6- dobbelte enn før. I tillegg har NVE tillatt de offentlige kraftselskapene å tømme vannmagasinene langt under forsvarlig nivå for å øke produksjonen kun med ensidig fokus på profitt som kundene må betale for. For 2021 har staten dratt inn vel 39 milliarder i profitt og avgifter mens de leverer tilbake snaue 3 milliarder som «sosialhjelp» til de fattigste.
Denne usosiale ordningen må snus og NKP maner til et folkelig opprør mot statens strømran. NKP krever:
Norges Kommunistiske Parti 18.01.2022