I 1964, tre år etter at verden ble delt av Berlin muren, sa den kanadiske filosofen Marshall McLuhan: “mediet er budskapet”.
Dette betyr at mediet gjennom hvilket vi mottar informasjon eller kommunikasjon er like viktig som innholdet i kommunikasjonen. McLuhan argumenterte for at endringer i media har dype konsekvenser for samfunn og kultur.
McLuhans teori er spesielt relevant i sammenheng med CBDC (Central Bank Digital Currency).
CBDC har vært et buzzword i finansverdenen de siste årene. Noen betrakter det til og med som en konspirasjonsteori. Til tross for økende popularitet blant politikere og sentralbanker, må mange fortsatt lære hva CBDC er og hvordan det fungerer.
CBDC er ikke en konspirasjonsteori, og det er ikke bare et buzzword. Teknologien bak CBDC har vært under utvikling i flere år, og sentralbanker over hele verden fortsetter å utforske dets potensiale. Faktisk utforsker over 80% av verdens sentralbanker muligheten for CBDC, og rundt 14% av dem har lansert pilotprosjekter. Mange land utforsker denne teknologien som et mulig alternativ for deres finansielle systemer.
Antall land som aktivt jobber med CBDC utvikler seg stadig. Men faktum er at flere land allerede har begynt å forske på og implementere CBDC, inkludert Kina, Canada, Storbritannia, Norge, Sverige, Brasil, Russland, EU og USA.
Den revolusjonerende teknologien blir ofte presentert som en enkel ny måte å overføre penger eller foreta betalinger på. Men det er mye mer enn det.
Tradisjonelle valutaer eksisterer som fysiske objekter, som mynter og papirpenger, eller som digitale oppføringer i bankkontoer. CBDC derimot, er helt digitalt og kan overføres direkte mellom enkeltpersoner uten å trenge en mellommann.
En krypto-aktiv sentralbank digital valuta (CBDC) er en digital valuta basert på distribuert Ledger-teknologi (DLT), som blockchain. I motsetning til tradisjonelle fiat-valutaer, som utstedes og støttes av sentralbanker og forvaltes av kommersielle banker, utstedes og forvaltes en krypto-aktiv CBDC direkte av sentralbanken ved bruk av DLT.
CBDCer og kryptovalutaer, som Bitcoin, er to typer digitale valutaer som ofte forveksles med hverandre. Mens begge er basert på digital blockchain-teknologi, har de forskjellige formål. En av hovedforskjellene mellom CBDCer og kryptovalutaer er deres tiltenkte bruk. CBDCer er ment å brukes i daglige transaksjoner, som å kjøpe dagligvarer eller betale regninger, mens kryptovalutaer primært brukes som investeringer eller som en verdioppbevaring.
Før beslutningen om å forlate gullstandarden, var mange valutaer verden over knyttet til gull. Dette betydde at hver valutaenhet var støttet av en fast mengde gull og kunne byttes ut for den mengden når som helst. Valutaens verdi var derfor direkte knyttet til verdien av gull.
Etter andre verdenskrig begynte land å bevege seg bort fra den såkalte “gullstandarden” og adopterte et fiat valutasystem.
Under dette systemet er ikke valutaens verdi knyttet til noen materiell eiendel, men er i stedet basert på regjeringens troverdighet og kredittverdighet som utsteder den.
Dagens valutaer, inkludert amerikanske dollar og euro, er eksempler på fiatvalutaer. De er ikke direkte knyttet til noen materiell eller immateriell ressurs, men stoler i stedet på regjeringens løfte om å hedre dem som et middel for utveksling og å godta dem som betaling for skatter.
I tilfelle CBDCer kan de programmeres slik at verdien deres direkte er knyttet til materielle og immaterielle ressurser. Dette betyr at verdien av CBDCen ville være basert på en eller flere underliggende verdi i stedet for regjeringens løfte om å hedre den.
For eksempel kan verdien av en CBDC være knyttet til verdien av en annen valuta, gull eller andre edelmetaller, som gir stabilitet og verdi til den nye digital valutaen. På samme måte kan en CBDC være knyttet til andre materielle verdier som eiendom, råvarer eller andre ressurser.
Immateriell verdier, digitale identiteter og omdømme, har tradisjonelt vært vanskelig å verdsette og handle med. Imidlertid, med fremveksten av blockchain-teknologi og smarte kontrakter, er det nå mulig å lage et system der CBDC-verdien er knyttet til bestemte immaterielle verdier.
Smart kontrakter er selvutførende kontrakter der avtalevilkårene mellom kjøper og selger blir direkte skrevet inn i koden. Denne innovative teknologien åpner opp for nye muligheter for finansbransjen. Smarte kontrakter kan binde CBDCs verdi til immaterielle verdier, data eller andre digitale verdier. Jeg ser også for meg “grønn CBDC” som inkludert miljøfaktorer, for eksempel «helsen» til regnskogen.
Karbonsertifikater representerer en reduksjon i utslipp av klimagasser og brukes ofte som en måte å motivere selskaper og land til å redusere sitt karbonavtrykk. For eksempel kan Brasil og andre tropiske land som prøver å finansiere bevaring av sine skoger, skape en reserve av karbonsertifikater knyttet til beskyttelsen av regnskogen. Ved å binde sin CBDC til en reserve av karbonsertifikater, kan Brasil skape et økonomisk insentiv for å bevare regnskogen.
Beslutningen om å forlate gullstandarden endret totalt måten valutaer var bundet til verdier. Selv om det tillot større fleksibilitet og uavhengighet i pengepolitikken, introduserte det også risikoen for inflasjon og valutadevaluering.
CBDCs bundet til konkrete og immaterielle ressurser kan gi stabilitet og verdi til valutaen samtidig som det tillater fleksibilitet i pengepolitikken. En slik overgangen til et nytt betalingsmiddel har potensial til å fundamentalt endre måten vi tenker på penger og økonomi.
McLuhan argumenterte for at nye medier forstyrrer etablerte makthierarkier og skaper nye sosiale og kulturelle mønstre. Det samme kan være tilfelle for CBDC. Når CBDC blir mer utbredt, kan det utfordre makten til tradisjonelle banker og finansinstitusjoner som for tiden har betydelig kontroll over det globale finansielle systemet.
I tillegg kan CBDC endre måten vi tenker på og bruker penger. CBDC kan tillate mer direkte og umiddelbare transaksjoner, uten behov for mellomledd som banker og betalingsprosessorer. Dette kan føre til et desentralisert og demokratisk finansielt system, der enkeltpersoner og samfunn har mer kontroll over sin egen økonomi.
Imidlertid reiser CBDC også betydelige bekymringer om personvern og overvåkning. Med CBDC kan sentrale myndigheter spore og overvåke hver eneste transaksjon. Dette kan ha viktige konsekvenser for individuelt personvern og mulig føre til svekkelse av borgerlige friheter.
Kina har vært en av de mest aktive landene i utviklingen av en CBDC, kjent som Digital Yuan. Den kinesiske regjeringen har rammet inn Digital Yuan som en måte å øke økonomisk inkludering og fremme økonomisk stabilitet. Imidlertid har noen observatører uttrykt bekymring for at Digital Yuan kan brukes til å utvide Kinas overvåkningsevner og styrke regjeringens sosiale kredittsystem.
En måte Kina bruker CBDC for å sikre driften av sitt «Social Credit Score» (SCS) er ved å utnytte sin evne til å overvåke og spore finansielle transaksjoner. Med CBDC ville Folkets Bank of China (PBOC) ha sanntidsvisning av alle digitale valutatransaksjoner. Dette gir PBOC mulighet til å identifisere enkeltpersoner og organisasjoner som ikke overholder SCS, og holde tilbake eller fryse CBDC-kontoene deres. PBOC gir også insentiver til enkeltpersoner og organisasjoner for å forbedre SCS-poengsummen ved å gi renter eller belønninger for å opprettholde en høy poengsum.
Bank Policy Institute (BPI), som driver lobbyvirksomhet på vegne av de største bankene i USA, hevdet at verken Federal Reserve eller US Treasury har den konstitusjonelle autoriteten til å utstede en digital valuta.
BPI argumenterte for at USAs grunnlov ikke eksplisitt gir føderale myndigheter myndighet til å utstede en digital valuta. Mens grunnloven gir Kongressen makt til å “slå mynt” og regulere dens verdi, argumenterte BPI for at denne makten kanskje ikke strekker seg til digitale valutaer, da de ikke eksisterte da grunnloven ble skrevet.
Bank for International Settlements (BIS), som ble grunnlagt med Haag-avtalene signert av sentralbankene i Tyskland, Belgia, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia og USA etter første verdenskrig for å tjene som en bank for sentralbanker og å lette internasjonalt monetært og finansielt samarbeid, har nøye overvåket utviklingen av grensekryssende sentralbank-digital-valuta (CBDC)-systemer og har tilbudt innsikt om mulige fordeler og utfordringer med et slikt system.
Ifølge BIS kan et grensekryssende CBDC-system gi betydelige fordeler, som å redusere kostnaden og tiden for grensekryssende transaksjoner, forbedre finansiell inkludering og øke effektiviteten og motstandsdyktigheten i det globale finansielle systemet. CBDC kan også bidra til å redusere risikoen forbundet med bruk av tradisjonelle betalingssystemer, som avviklings- og motpartsrisk.
Imidlertid påpeker BIS også flere utfordringer som må håndteres i utviklingen av et grensekryssende CBDC-system. BIS merker seg at et grensekryssende CBDC-system kan ha betydelige implikasjoner for pengepolitikk, finansiell stabilitet og det internasjonale monetære systemet.
Et grensekryssende CBDC-system kan mulig true dominansen til den amerikanske dollaren i den globale økonomien. Dollar har vært verdens primære reservevaluta siden slutten av andre verdenskrig, der andre land holder store mengder dollar for å lette internasjonal handel og investering. Imidlertid kan et CBDC-system tilby et alternativ til dollaren, og svekke dens posisjon.
En av måtene et CBDC-system kan true dollaren på, er ved å redusere behovet for dollar i grensekryssende transaksjoner. For øyeblikket blir de fleste internasjonale handels- og finanstransaksjoner gjort i dollar, noe som krever at deltakere holder betydelige mengder dollar for å gjennomføre transaksjoner. Men et CBDC-system kan tillate mer effektive og sikre grensekryssende transaksjoner, uten dollar som et betalingsmiddel.
CBDC-systemet kan tilby en ny verdioppbevaring og en “trygg havn-ressurs”, og utfordre dollarens rolle som verdens primære reservevaluta. Når flere land tar i bruk CBDC-er, kan de flytte sine reserver fra dollar til CBDC-er, noe som kan føre til en nedgang i etterspørselen etter dollar.
BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) har lenge ønsket å redusere sin avhengighet av US-dollar i internasjonal handel og finans. En mulig måte å gjøre dette på er gjennom bruk av CBDC-er. Ved å utvikle og bruke et grensekryssende CBDC-system, kan BRICS-landene redusere avhengigheten av US-dollar som dominerende valuta for internasjonale transaksjoner. Sammen utgjør BRICS-landene 41% av verdens befolkning, har 24% av verdens BNP og en andel på over 16% i verdenshandelen.
Siden 2020 har de fem landene diskutert muligheten for å skape et grensekryssende betalingssystem ved hjelp av en digital valuta. Tanken er at en BRICS-CBDC vil lette handel og investeringer mellom landene, og redusere behovet for transaksjoner i US-dollar.
Den 17. februar 2023 kunngjorde den russiske sentralbanken planer om å lansere en digital versjon av sin nasjonale valuta, rubelen, knyttet til gull i april 2023. Denne nye CBDCen er forventet å bli kalt “Digital Ruble” og vil fungere sammen med den eksisterende fysiske rubelen.
Det russiske CBDC-programmet har fått oppmerksomhet fra hele verden, og noen analytikere spekulerer i at det kan være en del av Russlands større strategi for å permanent frakoble økonomien fra Vesten. Uker etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, nevnte den tidligere britiske statsministeren Gordon Brown i et CNN-intervju at han så for seg «en verden og to systemer». Hvis han har rett, kan Russland åpne veien for andre økonomier til å frakoble seg fra Vestens finansielle system.
Tilknytningen til gull er også en bemerkelsesverdig funksjon ved det russiske CBDC-programmet. Mens de fleste CBDC-er ikke er sikret av noen fysisk eiendel, vil den russiske digitale rubelen være knyttet til gullreserver, noe som kan gjøre den til en mer stabil og pålitelig verdioppbevaring. Dette kan være spesielt attraktivt for investorer og land som leter etter en «trygg havn-Asset».
Lanseringen av den russiske digitale rubelen kan også ha betydelige implikasjoner for det globale finanssystemet. Hvis det russiske CBDC-programmet lykkes og får bred adoptering, kan det utfordre dollarens dominans som verdens primære reservevaluta. Dette kan føre til et skift i global økonomisk makt og ytterligere øke spenningene mellom Vesten og Russland.
Et bankkrakk, som for eksempel Silicon Valley Bank-kollapsen, skjer når kunder prøver å ta ut innskuddene sine fra banken samtidig, noe som kan skje av ulike årsaker, inkludert rykter om bankens insolvens eller bekymringer for sikkerheten til innskuddene deres.
I utgangspunktet skjer bankkrise når banker i det fraksjonelle reserve-systemet mangler nok kontanter til å oppfylle alle uttaksforespørslene. Det ville ikke skje i et fullt reservasjonsbank-system der private banker sparer 100% av innskuddene sine i sentralbankene.
Direkte utstedelse av CBDC-er av sentralbanken kan gjøre et fullt reserve-system mulig, da det gir sentralbanken direkte kontroll over pengemengden. I et fullt reserve-system er det forbudt for banker å skape penger gjennom fraksjonelle reserve-lån, og alle innskudd må holdes i reserve. Når forbrukere eller bedrifter har CBDC-er, er pengene allerede lagret i sentralbankens reserver, noe som eliminerer behovet for private banker å skape nye penger gjennom utlån.
Det fraksjonelle reserve-systemet tillater banker å låne ut en del og i noen tilfeller 100% av innskuddene sine, og skape nye penger ut av renter. Private banker trenger bare å holde en liten del av innskuddene sine i reserve i sentralbankene, noe som gjør det mulig for dem å låne ut resten av innskuddene til låntakere. Dette systemet har drevet den økonomiske veksten i Vesten og samtidig etterlatt de fleste av verdens økonomier bak seg.
Ifølge CEIC-data fra februar 2023 har ikke USA noen reservekrav for banker på noen nivåer av innskudd, inkludert store banker som Silicone Valley Bank. Dette betyr at private banker i USA ikke er juridisk pålagt å holde noen minimumsreserver. Til sammenligning krever fremvoksende økonomier som Brasil at private banker sparer minst 21% av innskuddene sine i landets sentralbank.
Under et bankkrakk kan kunder få panikk og ta ut innskuddene sine av frykt for at banken vil mislykkes. Dette kan skape en ond sirkel, da banken kan være nødt til å selge eiendeler med tap for å møte etterspørselen etter kontanter, noe som ytterligere underminerer tilliten til banken og kan føre til flere uttak. Hvis banken ikke kan møte etterspørselen etter kontanter, kan den bli tvunget til å erklære konkurs, noe som kan føre til sammenbruddet av det finansielle systemet og økonomien som helhet.
Fullreserve CBDC-systemer, som det russiske systemet basert på gull og et brasilianske systemet for eksempel basert på miljømessige ressurser, kan forstyrre FRS og føre til en separasjon av verdensøkonomien.
Den 17. februar 2023 bekreftet NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at militæralliansen hadde informasjon om Russlands planer om å invadere Ukraina måneder før februar 2022.
Bare noen måneder før invasjonen, bestemte Jens Stoltenberg seg på mystisk vis for å forlate NATO for å lede Norges sentralbank, og brøt dermed en lang tradisjon for politisk uavhengighet for banken. Ingen i Norge ville være bedre forberedt på å forstå risikoen Norges økonomi står overfor i en CBDC-dominert verdensøkonomi.
Russlands gullbaserte CBDC truer direkte store internasjonale fond som Norges oljefond ved å tilby en konkurransedyktig, stabil og billig investeringsmulighet som kan redusere etterspørselen etter tradisjonelle eiendeler og valutaer.
Vel, vi lever i en verden der det å betale for en kaffe ved å bruke en mobiltelefon som et middel for overføring av CBDC penge allerede er en realitet. Der å betale for en kaffe eller en hvilken som helst annen transaksjon er like enkelt som å slå på en bryter!
Det norske mobilbetaling systemet, VIPPS, har blitt mottatt som en gudegave! Borte er dagene da man bekymret seg for å bære kontanter eller glemme lommeboken. Med VIPPS trenger du bare din mobiltelefon og appen, og du er klar til å gå! Enkelheten i prosessen tilsvarer å slå på lyset i hjemmene våre — det er enkelt og intuitivt.
Berlin muren står som en tydelig påminnelse om en verden som var delt, hvor ett system rådet over det andre. Det var et tiltak satt opp for å hindre krig, men ble symbolet på den dypere kløften mellom Øst og Vest.
I dag, når vi nærmer oss en mer digital fremtid, må vi vurdere den mulige påvirkningen av nye medier som CBDC-er.
Marshall McLuhans medieteori advarer oss om at mediet former og kontrollerer skalaen og formen for menneskelig samhandling og handling. CBDC-er har potensial til å transformere måten vi tenker på penger, forstyrre etablerte makthierarkier, og reise betydelige bekymringer rundt personvern og overvåkning.
André Liohn, Trondheim 13 Mars 2023
FOTO: Concept of cbdc © Thodonal | Dreamstime.com
«André Liohn is an anarchist who follows the Mutualism (economic theory) political and economic theory originated from the writings of philosopher Pierre-Joseph Proudhon.»
https://en.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Liohn
Excelente