AP/SP regjeringa «for vanlige folk» må nå vise handlekraft. Strøm må redefineres som infrastruktur; som vei/vann/avløp. Politisk styring må gjenreise strømmen som en strate­gisk naturressurs for industribygging, ny fornybar industri­utvik­ling, sysselsetting og verdi­skap­ing i hele Norge.

Framsynte politi­kere sikra for over 100 år sia nasjonal kontroll over krafta 

Målet var politisk styring, industribygging og velstand i bygd og by. Med billig kraft utvikla vi verdens reineste kraftforedlende industri, med sysselsetting i lokalsamfunn i hele Norge.

Men i 1980-åra slo markedsliberalismen til. Kraftbransjen fikk ny politisk ordre: Selg varen strøm, til høyest mulig pris! Kraftprodusentenes samfunnsansvar som var kopla til oppdekningsplikten for selskapenes geografiske ansvarsområde, ble med energiloven i 1990 fjerna. Tross nedbetalte kraftverk og lave produksjonskostnader, ifølge Norges- vassdrags og energiverk (NVE) på i snitt 11,57 øre per kilowattime, selges nå strøm i prisområdene NO1, NO2 og NO5 sør for Trøndelag til døgnpriser mellom 100 og 500 øre per kilowattime.

NVE meldte sist uke om fyllingsgrad i vannmagasinene på 62,2 %, i prisområde 2 i Sørvest-Norge så lav som 47,5 %, mens medianverdien for fyllingen for åra 2002-2021 på samme tidspunkt var 70,7 %. Statnett har advart om fare for rasjonering av strøm til vinteren. Mange tror det skyldes kraftmangel siden energiministeren stadig sier at priskrisas løsning er «å bygge ut mer strøm» og få «mer kraft inn i det norske markedet».

Priskrisa skyldes ikke mangel på kraft i Norge

En årsak er at det er etablert utvekslingskapasitet mot utlandet langt over det som trengs for at vi skal ha full forsyningssikkerhet. Analyser med tall fra NordPool sist høst viser klar sammenheng mellom ekstrem prisøkning i Sør-Norge og nettoeksport til Tyskland og England over de nye likestrømkablene NordLink og North Sea Link. Koblingen til disse strømmarkedene med skyhøye priser, gir en prissmitte over til norske samfunnet.

Regjeringa har nedsatt en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduk­sjon. Målet er fortsatt overskuddsproduksjon av kraft i Norge og at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri. LO-kongressen vedtok nylig at «Energikommisjonen må se på hvordan det norske kraftsystemet kan sikres mot energikriser, inkludert gjennom styringen og bruken av magasinkapasitet og mellomlandsforbindelser.»

John-Peder Denstad, leder av LO i Trondheim og omegn

Innlegget ble først publisert på Denstads blogg

Følg TrønderRød på Facebook

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.