Norsk industri har en viktig historie

Norge har en lang historie som industrinasjon basert på utnytting av vår naturgitte vannkraft til produksjon av metaller og teknologi med utgangspunkt i vår metallurgiske industri. Denne industrien er en typisk representant for vår prosessindustri, som på grunn av forverrede rammebetingelser gjennom mange år har jobbet med ryggen mot veggen. Trusselen for industrien og de som har sitt arbeid her er nedlegging og utflagging til land der det ikke stilles krav til verken indre eller ytre miljø. Industrien har svart på trusselbildet med å intensivere forskning og utvikling slik at de i dag fremstår som en global leder på miljøvennlig produksjon og på generell teknologiutvikling.

Prosessindustrien er undervurdert

Det har gjennom de siste 30 årene vært liten forståelse hva denne industrien, og landbasert prosessindustri generelt, bidrar med til samfunnet, både nasjonalt og globalt. Dessverre viser det seg at det store flertall av våre politikere ikke har et nødvendig minimum av innsikt i hva vår industri driver med. Denne manglende innsikten reflekterer også av det faktum at Norge per i dag ikke har verken en industristrategi eller en miljøstrategi. Et eksempel på dette er eierskapet til Elkem som for noen år siden ble solgt ut av Norge, til det statseide China National Bluestar. Vår daværende industriminister Trond Giske sa at myndighetene ikke ville gripe inn i tilfellet Elkem. Dersom det hadde vært snakk om Telenor, Storebrand eller Hydro så ville, i følge Giske, saken stilt seg annerledes.  Vi vet også at den gang da Kjell Inge Røkke truet med å selge ut Aker så stilte regjeringen opp. Det som Trond Giske ikke opplyste om i forbindelse med Elkem-salget var at Elkem er en viktig leverandør (på verdensbasis) av silisium til elektroniske formål. Silisium er et avgjørende materiale for prosessorene i verdens datamaskiner, kommunikasjons-systemer, mobil-telefoner, lesebrett og avanserte plastmaterialer.  I tillegg til dette er Elkem storprodusent av silisium til solseller og har utviklet og opererer verdens største ovn for dette formålet. På denne bakgrunn er det vanskelige å forstå Giskes begrunnelse ut fra annet enn en generell mangel på strategi og inkompetanse i det politiske miljøet. Vi kan også se at oppkjøpet av Elkem var en del av en større sammenheng, som viser at dette en del av en målrettet kinesisk industri-strategi. Kinesiske statseide selskaper er opptatt av å sikre ressurser og kompetanse og har en langsiktig strategi. Erfaringen etter salget av Elkem til den kinesiske staten er at Bluestar så langt har vært en god eier som så langt har satset betydelig mer på bedriften enn det Stein Erik Hagen gjorde. Det er verd å legge merke til at ved utgangen av 2018 er det bare en av ferrosilisiumbedriftene i Norge som fortsatt er på norske hender.

Finnfjord smelteverk prøver å bruke CO2 frå røykgassen til å dyrke alger som kan gi mat. Betydelige deler av varmen fra røykgassen grevinnes som elektrisk energi
Oljeindustrien har hatt spesielt gode rammevilkår

Da det norske olje-eventyret startet ble det laget gode rammevilkår for denne for Norge nye industrien. Kostnader for leting, forskning og utvikling, finansiering, drift og opprydding kunne, og kan fortsatt, trekkes fra på skatten, slik at bare 22% av kostnadene blir betalt av selskapene. Slike gode rammevilkår har aldri blitt tilkjent fastlandsindustrien.  Den opprinnelige planen var at inntektene skulle brukes til å bygge næringsliv og fastlandsindustri slik at vi ville være godt rustet til en framtid uten olje. Dette har imidlertid ikke skjedd og debatten har mer fokusert på at oljepengene ikke bør brukes i Norge med begrunnelse i kostnadspress og tapt konkurransekraft. Det kan også virke som vi har hatt en nasjonal konsensus på at vi heller ikke skal bruke oljepenger på å utvikle norsk næringsliv. Oljeindustrien har hatt gode forhold i Norge, med den følge at det har blitt hentet ut store verdier fra den norske kontinentalsokkelen. Resultatet av enorme investeringer og inntekter har etter hvert ført til utvikling av en stor og sterk norsk industri som er leverer teknologi og tjenester til oljeselskapene over hele verden. Dette har vært en fantastisk utvikling som er drevet av industrien selv. Dessverre er det vanskelig å se at dette er et resultat av en nasjonal strategi for industriutvikling.

Etter at oljeprisen gikk til bunns ved årsskiftet 2014-2015 så snakket mange mye om det «grønne skiftet». Her ligger det muligheter til å åpne ny industriell virksomhet. Det som imidlertid har skjedd er at den metallurgiske industrien har fått positiv oppmerksomhet, og at «Industri 4.0» er blitt trukket fram som et element som kan styrke konkurransekrafta til industrien. Ifølge statsminister Solberg har vi lyktes med det grønne skiftet da vi kan vise til økt import av elbiler kraftig samt at vi nå mer aktivt bruker markedet i miljøets tjeneste.

Professor Torgeir Reve har tidligere pekt på at vi bør satse på fiskeoppdrett, olje-utvinning og olje–teknologi samt finans. Noe av dette kan virke noe lettvint, men dette vil være næringer som alt er i god utvikling. Olje-baserte næringer kan ikke lenger være et satsningsområde. Det snakkes nå varmt om en femdobling av produksjon av oppdrettsfisk i Norge. Dette virker ikke å være bærekraftig da det fortsatt trengs minst en kg villfisk for å produsere en kg laks eller ørret. Da det i tillegg går med 4-5 kg høyverdig plantefett, -proteiner og hydrokarboner for å få fram oppdrettsfisken, så betyr det at færre munner kan mettes. En sterk ekspansjon av produksjon av norsk oppdrettslaks virker som et forretningskonsept som mangler bærekraft.

Taretråling er ny næring som kan drives bærekraftig med riktige tiltak
Norge har mange muligheter

Norge rår over store og svært verdifulle naturressurser i form av vakker, rein og spennende natur, skog, betydeline fiskeressurser, en stor kontinentalsokkel, en lang kystlinje med stort biologisk mangfold, korallrev, vannkraft, vind og bølger. Vi har et generelt bra utdanningsnivå. Vi har også betydelige industrier som har vært klassifisert som solnedgangsbedrifter, men som produserer metaller og mineraler som verden alltid vil trenge.

Utvikling av turistnæringa, våre olje- og mineralressurser, fiskeriene, landbruk og fiskeoppdrett, samt utnytting av vannkraftressurser, vindkraft og bølgekraft, er av den største viktighet for Norge. Det er ikke mulig å utvikle disse på en bærekraftig måte uten at vi har en overordnet industristrategi. I dag så må biomangfold i fjordene vike for den «viktigere» oppdrettsnæringa. Hvordan kan vi utvinne mineralressurser på en bærekraftig måte? Vindturbiner eller turistnæring? Det haster å få i gang diskusjoner og beslutninger på hva som skal være framtidas Norge.

Sterke krefter ønsker å privatisere så mye så som mulig av de norske ressursene (vannkraft, tilgang til fiskeressursene og mineralressursene) og ta dette ut av samfunnskontroll. Verning om det norske arvesølvet blir en kontinuerlig oppgave for all framtid.

I dag planlegges og bygges det en betydelig økt kapasitet av overføring av elektrisk energi til Storbritannia og kontinentet. Dette vil med nødvendighet øke energiprisene i Norge og vil kunne føre til store utfordringer for den kraftintensive industrien. Beslutningene rundt dette ville trolig sett annerledes ut dersom vi hadde hatt en overordnet industri- og miljøstrategi. 

Olje- og gassindustrien dominerer i eksportverdi

Olje og gassproduksjon sørger fortsatt for ca. 50 % av den norske eksportverdien (2017, 400 mrd. NOK). I tillegg sysselsetter den den teknologitunge olje&gass leverandør-industrien cirka 111 000 personer og omsetter for ca. 340 mrd. (tall fra 2017), hvorav eksportverdien er ca. 140 mrd. Til sammenligning var verdien av lakseeksporten i 2017 ca. 65 mrd. Det som er tydelig, er at denne olje&gass-baserte leverandør-industrien er svært sterk og vil kunne bidra innenfor mange nye og grønne områder dersom de får litt retning og drahjelp.

Den norske informasjonsteknologi-industrien, ledet an av Telenor, har lenge vært sett på som en framtidsindustri. Dette er i dag på mange måter en bærebjelke og støtter under viktige samfunnsfunksjoner, men samtidig ser en at import av IKT-varer er 5 ganger større enn eksporten (SSB, 2013). I tillegg bidrar internett med større CO2-utslipp enn verdens totale flytrafikk. Dette er på grunn av energien som trengs til å drive alle datasentrene og serverne. På toppen av dette kommer BitCoin-teknologien som er en klar miljøversting. Vi ser at det er klare motsetninger også mellom det grønne skiftet og en enda mer digitalisert framtid.

Norge vil kunne ha mye å bidra med når det gjelder energiproduksjon i framtida. Havvind har et stort potensiale dersom det kan gjøres på en bærekraftig måte samtidig som vi må kunne bruke «kortreist elektrisk energi» til å produsere energiintensive produkter som verden trenger.

Norge har en stolt skipstradisjon og vi er ledende innen mange områder av hav og skipsteknologi. Dette er områder som vi må ta vare på og utvikle videre. Batteridrevne ferger er et godt eksempel på grønn skipsteknologi der vi bidrar mye.

I dag snakkes det høyt om digitalisering av industrien, alle mulighetene som ligger i bioteknologi, lignin fra skog som for eksempel kan brukes til å utvikle supermaterialer og utvinning av nye ressurser fra havet, slik som tare. Alle disse mulighetene må settes inn i en strategisk sammenheng, og der vi tar utgangspunkt i de områdene der vi alt er sterke. Samtidig trenger vi en kurs framover som også tillater oss å ta inn helt nye elementer.

For å svare på klimautfordringene blir det nødvendig å utvikle en omfattende gjenbruksindustri, og vi må intensivere resirkulering av materialer, inkludert tekstiler.

En bærekraftig industripolitikk

Det vi imidlertid trenger er en målrettet satsning på å utvikle industri som vil være med å gi de kommende generasjoner en bedre framtid. En selvsagt del av dette er å styrke og videreutvikle de industriene der vi alt er verdensledende og der det finns unike kompetanser og kreativitet. Politisk styrt utflagging av industri, som i tilfellet Elkem, er en feilaktig og farlig strategi som de kommende generasjoner kan komme til å betale dyrt for.

En positiv trend har vært observert de siste 5 årene. Krisa i oljeindustrien har fått mange til å se seg om etter nye muligheter. Kan teknologi som har vært utviklet for oljeindustrien anvendes på nye områder som helse og fastlandsindustri? Dette er spennende fordi internasjonalt ledende teknologier og kompetansemiljøer har vært utviklet under oljeindustriens 78% fradrags-skatteregime. Dette forteller oss også at vi kan utvikle Norge og utvikle nye muligheter dersom vi bruker tilsvarende ordninger for å få fram andre industrier.

Nå er Norge også i den heldige situasjon at vi har store økonomiske ressurser, noe som gir oss stor handlingsfrihet. Hovedproblemet de siste 30 årene har vært at oljeindustrien har vært, og er fortsatt, ekstremt profitabel, og har en lønnsevne som ligger langt over det normale for fastlandsindustrien. Dette har tidvis ført til opphetning av den norske olje- og gass-næringa (nye lete-blokker og funn) og har ført nå til at kompetanse dreneres ut fra den resterende industrien, i noen tilfeller med katastrofale konsekvenser. Den gjennomsnittlige lave oljeprisen over de siste 6 årene har vært godt for fastlandsindustrien som nå har hatt mye bedre muligheter til å rekruttere.

Den pågående nedkjøling av den norske oljeindustrien gir oss et muligheter til å bygge og vedlikeholde annen industri i Norge. Denne nye industrien må være basert på bærekraft, der vi tar inn over oss de store utfordringene som klima og plastforsøplingen av kloden.

Bruk av oljepengene som et element i en industristrategi

Det er nå tid for å sette av en betydelig del av oljefondet for å investere i Norge og utvikle norsk industri. For å få dette til må det oppnevnes kompetente forvaltere som får i oppdrag å etablere nye bedrifter, og der det er riktig, gå inn i etablerte bedrifter for å skape verdier. Dette kan gjøres ved at det oppnevnes profesjonelle industriledere som aktivt går inn i styrene for å lede bedriftene som gode eiere. Disse må være særlig kompetente personer med godt strategisk blikk og høy personlig integritet.   Slike forvaltere vil kunne bidra med å skape reelle verdier (kompetanse, strukturer) langt utover de svært flyktige verdiene av finansielle investeringer.

For at dette skal lykkes trenger vi også en strategisk satsning på utdanning og forskning, samt planlegging og bygging av strategisk nødvendig infrastruktur.  Dersom vi ønsker å møte dagens og morgendagens ekstreme klima- og miljø-utfordringer, så må vi begynne dette arbeidet nå.

Norsk kultur og miljø kan tilby reisende mye. Hvilke muligheter og utfordringer (jamfør Korona-pandemien) følger med?
Effektene av Korona-pandemien

Korona pandemien har hatt en relativt liten effekt på fastlandsindustrien. Vi venter at endringer av jordas klima og miljø kan bringe hyppigere pandemier. Dette vil igjen få konsekvenser for transport og utsatte servicenæringer. Det blir derfor enda viktigere å utvikle en industristrategi som er konsistent med våre svar på miljø- og klima-utfordringene.

Stein Tore Johansen
Forsker


  1. Dette var kloke ord fra en mann som i en menneskealder har forsket på industrirelevante problemer. Artikkelen din bør publiseres i media med en større leserkrets. Stein Tore, du må bare stå på!

  2. Interessant og opplysende artikkel (som bekrefter mye av det jeg, som ikke-fagmann, har hatt en nagende følelse av). Særlig har jeg vært bekymret for fremtiden til smelteverksindustrien. Den er grunnlagt på billig kraft og har stor betydning for sysselsetting og bosetting i «avkroker» som Glomfjord, Mosjøen, Sunndalsøra o.s.v. Hvordan blir denne industriens fremtid dersom det bygges flere kraftkabler til utlandet. Man har så lenge jeg kan huske klaget over at Norge i for stor grad er en råvareeksportør, men hva er vel en mer «rå» vare enn strøm? Hva med å sende artikkelen som en kronikk eller debattinnlegg til Aftenposten ? (Da bør det leses litt grundigere korrektur først, og noen adjektiver bør kanskje dempes noe)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.