Det argumenteres nå fra flere hold for at salg av norsk kraft til utlandet legger grunnlaget for velferdstilbudene i norske kommuner, og særlig når kraft kan selges til så høy pris som vi har sett i den senere tid. Denne markedsbetonte tankegangen synes å ha vært medvirkende til at kraftselskapene i Sør-Norge – til tross for lengre perioder med lite nedbør – har tappet ned sine damanlegg til et historisk lavt nivå for å selge til utlandet, med ditto lavere kraftproduksjon som konsekvens. For å dekke opp for vårt eget strømbehov har vi derfor måttet gå til import av elektrisitet fra kontinentet til skyhøye priser.
Stadig flere, særlig familier, får en anstrengt økonomi. Løsningene som foreslås er todelt. Salg og kjøp av kraft til og fra utlandet skal bestå som nå. Ja, Ap har til og med ønsket en enda sterkere tilknytning til det europeiske energimarkedet, sist uttalt av Støre i tilknytning til behandlingen av energimeldingen i vår.
Ap ønsker som SV at strømkrisen skal løses ved at stadig flere blir sosialklienter, det vil si at de som ikke selv greier sine strømregninger, skal få hjelp fra staten til å gjøre opp for seg. Mat- og bostøttekuponger skal heretter suppleres med strømkuponger! Og dermed skulle problemet være løst i tråd med den geskjeftige sosialkonsulents tenkemåte.
Heller ikke Sp og Vedum, som før valget ropte høyest om strømkrisen, stiller spørsmål ved selve markedsstyringen av strømproduksjonen, og det til tross for at Sps egne bondevelgere til de grader er skjermet for markedskreftene.
Oslo kommunes rødgrønne politiske ledelse har lagt frem et budsjettforslag for 2022 som forutsetter at kommunen henter ut et utbytte på ca. 1,6 milliarder fra sine to kraftselskap, noe som vesentlig er basert på salg av kraft til utlandet. Til sammenligning kan nevnes at vesle Tokke kommune selv bestemmer kraftprisen til sine innbyggere uavhengig av markedet, og det til en makspris av 37 øre per kWh.
Ikke gjennom skattlegging av høye inntekter og store formuer skal velferdstilbudene bygges ut, men ved den lukrative eksporten av strøm til utlandet, som bare er gjort mulig ved at «vanlige folk» i neste omgang belastes den skyhøye prisen for den nødvendige importerte kraft. Nå forstår vi bedre hva som ligger i valgspråkets slogan: Det er vanlige folks tur!
