Palestinske Mohammad Mansour, nå 18 år, ble anholdt av israelske soldater da han var 17 år og arrestert med grunnlag i såkalt administrativ forvaring. ‘Administrativ forvaring’ er fengsling uten siktelse og uten dom. Israel bruker dette tiltaket regelmessig mot palestinere, også mot barn. De som utsettes for tiltaket blir holdt innesperret med henvisning til hemmelige beviser som verken de selv eller deres eventuelle advokater får kjennskap til. En slik prosess umuliggjør et rettslig forsvar. Det er ikke uvanlig at «varetektsfengslingen» stadig forlenges uten at grunnen opplyses.

Mohammad fikk utstedt forvaringsordrer igjen og igjen, og ble nylig løslatt etter mer enn 400 dagers forvaring, uten å få vite hvorfor han hadde vært i fengsel.

Dette er bare ett eksempel på hvordan Israel krenker palestinske barns grunnleggende menneskerettigheter. Rettighetene er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Den gjelder for alle barn uavhengig av bosted, familie, kjønn eller rase. Også Israel har forpliktet seg til å etterleve barnekonvensjonen.

Mange palestinske barn kaster stein mot israelske soldater på den okkuperte Vestbredden. Det er selvsagt lovstridig. Men det gir ikke Israel noen rett til å reagere med grove brudd på de berørte barnas rettigheter.

Israel arresterer palestinske barn ned til tolvårsalderen. De som ikke blir underkastet administrativ forvaring, blir rettsforfulgt i militærdomstoler. Israel er det eneste landet blant anerkjente rettsstater, som Israel hevder å være, som dømmer barn i militære straffedomstoler.

Hver dag blir to til tre palestinske barn og unge arrestert. Det sitter alltid mellom 100 og 350 palestinske barn fengslet av den israelske okkupasjonsmakten. Siden år 2000 har cirka 13.000 palestinske barn opplevd å bli fengslet, krenket og torturert av israelske soldater.

Israel har også økt sin bruk av total isolasjon. Det innebærer at de innsatte blir plassert i små eneceller uten vindu. Cellen er ofte ikke større enn barnets egen kropp. Lyset er enten på hele tiden eller det er totalt mørke. Dette er «rettsstaten» Israel i praksis.

Rapporter fra FNs barnekomité, Defence for Children International – Palestine (en palestinsk menneskerettighetsorganisasjon, nå stemplet som terrorister av Israel), Redd Barna og Unicef har alle påvist følgende mønster når barn under mistanke blir innbrakt av israelsk militærpersonell:

Barna blir hentet midt på natten av tungt bevæpnede soldater og slept på magen med bind for øynene og hendene bundet.

Barna blir utsatt for spark og slag, gjerne med geværkolber.

Plassert i egne forhørssentre må barna gjennom timelange avhør, ofte uten pauser (mens de som forhører jobber på skift) og uten nærvær av advokat eller pårørende. Under forhørene må barna stå eller knele.

Barna blir truet med represalier mot familiemedlemmer om de ikke tilstår det det anklages for.

Rapportene dokumenterer også at det forekommer seksuelle overgrep og instruerte angrep fra politihunder.

Barna må undertegne forklaringer og tilståelser skrevet på hebraisk, som de fleste arabisktalende barn ikke forstår.

Omkring 65 prosent av barn som påføres denne brutale behandlingen, får psykiske vansker eller lidelser. Barna mister skolegang under frihetsberøvelsen. Mange dropper ut av skolen for godt etter løslatelsen, og havner i permanent utenforskap.

Den anerkjente palestinske psykiateren Samah Jabr, som har undersøkt barnas reaksjoner, har påvist at de også får ødelagt sine relasjoner til foreldre, lærere og andre voksne. Mange er traumatiserte og lever i en konstant frykt for bli hentet av israelske soldater igjen.

Unicef har karakterisert Israels reaksjoner mot palestinske barn som en systematisert «grusom, umenneskelig og nedbrytende straffebehandling». Israels behandling av palestinske barn er grove brudd på mange av barnekonvensjonens bestemmelser.

Og hva enn Israel måtte beskylde barna for, så har også barn som er i konflikt med loven krav på å bli behandlet slik at deres verdighet ikke krenkes. De skal behandles humant, de skal ikke ydmykes og de har rett til å få informasjon om saken og få den avgjort raskest mulig. De har krav på omgående juridisk bistand og krav på tolk om de ikke forstår språket som brukes. Å sette barn i fengsel skal uansett alltid være siste utvei.

Det er mye elendighet i verden i dag. Dette kan likevel ikke være noen unnskyldning for at Israels uhyrlige krenkelser av barns rettigheter nærmest forbigås i stillhet.

I mai i år anmodet en rekke organisasjoner i norsk arbeidsliv, herunder LO og Fagforbundet, utenriksministeren om å ta opp situasjonen for palestinske barn i FNs sikkerhetsråd. Venstres stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik har bedt om det samme.

Å fremme menneskerettighetene på globalt grunnlag var et viktig argument for at Norge ville inn i Sikkerhetsrådet. Nå er det på høy tid at utenriksminister Anniken Huitfeldt lar handling følge ord. Fortsatt stillhet er svært pinlig, og svekker Norges troverdighet som menneskerettslig pådriver.

Innlegget er tidligere publisert i avisa Klassekampen

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.