En rapport for døve ører?

Israelske myndigheters omfattende og alvorlige menneskerettighetsbrudd mot palestinere har en målrettet strategi, og regnes i internasjonal rett som forbrytelse mot menneskeheten. Dette dokumenteres i Amnestys rapport fra januar i år, og omhandler overgrep og brutalitet som er godt kjent fra nyhetsbildet over mange år.

Amnesty oppsummerer rapporten i sin artikkel fra 26.jan-22:

Den systematiske diskrimineringen utgjør apartheid under internasjonal rett

Etterforskningen viser at:

  • Israelske myndigheter håndhever et system med undertrykkelse mot det palestinske folket og har kontroll over rettighetene deres.
    • Det er viktig å understreke at det er myndighetene i Israel som er de ansvarlige, ikke befolkningen.
  • Palestinere blir behandlet som en mindreverdig etnisk gruppe og systematisk fratatt rettighetene sine.
    • Dette inkluderer palestinere som bor i Israel og de okkuperte palestinske områdene, samt palestinske flyktninger i andre land.
  • Den systematiske diskrimineringen av palestinere innebærer blant annet:
    • Omfattende beslagleggelser av palestinsk land og eiendom
    • Ulovlige drap
    • Tvangsforflyttinger
    • Drastiske begrensninger av palestinernes bevegelsesfrihet
    • Palestinske borgere av Israel blir behandlet som annenrangs borgere

Det er flere grunner til at Amnesty mener Israel er skyldig i apartheid. De har blant annet:

  • Stått for tortur og ulovlige drap
  • Tatt palestinsk land og eiendom
  • Tvangsflyttet mennesker
  • Hindret palestinere i å bevege seg fritt
  • Nektet palestinere rettferdige rettssaker

Apartheid er en forbrytelse mot menneskeheten, definert i Roma-vedtektene til Den internasjonale straffedomstol og FN-konvensjonen mot apartheid.

Hva må det internasjonale samfunnet gjøre?

  • Endre tilnærming:
    Omfanget og alvorlighetsgraden av bruddene dokumentert i Amnesty Internationals rapport krever en drastisk endring i det internasjonale samfunnets tilnærming til menneskerettighetskrisen i Israel og de okkuperte palestinske områdene.

    Amnesty ber Den internasjonale straffedomstol (ICC) inkludere spørsmålet om apartheidforbrytelsen mot palestinerne i sin pågående etterforskning av folkerettsbrudd begått i de okkuperte palestinske områdene.

  • Straffeforfølge personer mistenkt for apartheidforbrytelser:
    Alle stater bør utøve internasjonal jurisdiksjon og straffeforfølge personer som med rimelighet mistenkes for å ha begått apartheidforbrytelsen i henhold til folkeretten. Stater som har sluttet seg til Apartheidkonvensjonen har en forpliktelse til å gjøre det.

  • Stanse forsyningen med våpen:
    Regjeringer som fortsetter å forsyne israelske myndigheter med våpen og beskytter dem fra å bli stilt til ansvar i FN, støtter et apartheidsystem, undergraver den internasjonale rettsordenen og forverrer lidelsene til det palestinske folket.


Det internasjonale svaret på apartheid må ikke lenger begrenses til intetsigende uttalelser og overfladiske fordømmelser. Er en av konklusjonene i rapporten.

HVA KAN VI GJØRE?

Jeg mener norske myndigheter åpenbart ikke legger folkerettslige standarder til grunn for sin politikk overfor Israel. Myndighetene fastholder sin entusiastiske støtte til forhandlinger i det de beskriver som en pågående konflikt. Her skilles ikke mellom rett og urett. På tross av at det som har foregått i mange år er forbrytelser mot menneskeheten.

EN APARTHEIDSTAT?

Rapporten som Amnesty publiserer bygger på solid dokumentasjon, og levner ingen tvil om at begrepet apartheid er dekkende for det politiske systemet i Israel. Men apartheidbegrepet dekker kun en del av de overgrepene som Israel utøver mot palestinerne. I tillegg kommer fordriving og etnisk rensing som har foregått siden opprettelsen av staten Israel i 1948.

Dette er i samsvar med uttalelser fra BDS-bevegelsen i Sør-Afrika. Enkelte hevder at apartheidsystemet i Israel er en styggere form for apartheid enn den de selv var utsatt for. De svarte i Sør-Afrika ble utnyttet og segregerte, men den svarte befolkningen ble ikke fordrevet eller eliminert fra landet.

Hvorfor gis Israel unntak fra loven i folkeretten? Hvorfor har Israel straffefrihet? Og hvorfor tillater Norge at overgrepene skjer uten å iverksette moralske og politiske forpliktelser for å forhindre brutaliteten?

Saken er at Norge er med på å opprettholde apartheidpolitikken ved å inngå i økonomiske og politiske allianser. Der er det den sterkes rett som rår. Selv om uretten mot palestinerne er åpenbar for alle som vil se.

Israelske interesser er tett vevd inn i vårt egent politiske system og våre mediekanaler. De fleste av våre politikere som kjenner til forholdene palestinerne lever under, maner til balansert ro og empati med begge sider. Vi lar oss forlede, og unngår viktige tema som avdekker de reelle politiske maktforholdene som kan endre på apartheidpolitikken.

Rapporten er en sterk erklæring, men kan neppe endre noe som helst, uten politisk støtte. Dette er en kjensgjerning for mange av oss som utgjør motkreftene som støtter palestinerne. Israel har stemplet Amnestys rapport for antisemittisme. Er det redselen for et slikt stempel som forhindrer en åpen debatt og kunnskapsformidling, eller er det Norges uselvstendige utenrikspolitikk?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.