Det norske byråkrati lider av kronisk lærevegring, slik at man gjentar de samme feilene om og om igjen, hvilket Albert Einstein betegnet som galskap:

Galskap er å gjenta de samme feilene og forvente forskjellige resultater.«

Uansett hvilket fiktivt «problem» man står overfor, velges  «løsningen» blant:

• Utredning; komiteer og utvalg er effektive når man ønsker å skyve problemet foran seg eller under teppet
• Mer penger; ulempen er at mye penger brukt på dumme måter gir mye dumskap, jfr. jernbanen
• Omorganisering; man slår sammen eller deler opp om hverandre. Fordelen er at byråkratiet fordobles uansett hvilken man velger
• Forskrift; her kan man holde halve kommune-Norge aktivisert i månedsvis med høringsuttalelser, lokale tilpasninger av forskrift, mv., f.eks. FOR-2013-02-14-198 som var en av utallige endringer av forskrifter i forbindelse med Kroatias inntreden i EØS-avtalen høsten 2014
• Direktorat med tilhørende tilsyn; her kan man skaffe høyt gasjerte stillinger til slektninger, venner og bekjente som mangler meningsfylt beskjeftigelse

Byråkratiet gjør ikke slikt av dumskap eller vond vilje, men fordi man har illusjoner om at «problemene» faktisk blir løst; slik er byråkratenes verdensoppfatning, og den er like god som alle andres, og meget formålstjenlig for byråkratiets egen vekst og velvære…

Jeg kaller dem  for Problemsløserne…

For å løse et problem, må man først finne ut hva problemet egentlig er, og Albert Eistein sa det slik:

Hvis jeg hadde en time på å løse et problem, ville jeg bruke 55 minutter på å tenke på problemet og 5 minutter på å tenke på løsninger.«…

I byråkratiet kaster man ikke bort tiden med på å bry seg om problemet; man bruker heller 55 årsverk på å planlegge utarbeidelse av Forskrift om endring av forskrift…

Etterpå kan man skryte av at «vi har brukt mye penger på…»

Tor Guttorm Syvertsen

Glad pensjonist og Radikal Raring

FOTO: File folder with documents and documents  © Ginasanders | Dreamstime.com