Trønderrød ser på partiprogram

Fram til valget ser Trønderrød på partiprogram for 50 år siden. Vi har fokus på økonomi, men også på miljø, der store endringer har skjedd.
Partiprogrammene er partienes meninger, strategier og mål. Dessverre er det få som leser dem. Det er dumt. Det kan være pinlig å oppdage at man har stemt for noe man absolutt er mot!
Det er også interessant å finne ut hva som ikke står i programmene. Derfor må de sees i forhold til praksis, til samtidas store hendelser, og hva som har skjedd i de 50 årene fram til i dag.
Siden prinsipp- og handlingsprogram ofte teller hundrevis av sider, blir artikkelserien nødvendig via en «harelabbøvelse». Sitatene fra programmene er korrekte, men av og til forkortet og tatt ut av sammenhengen. Kommentarene er journalistens syn og vurdering.
Tidligere har Trønderrød skrevet om MDG, AP, RV og SP. Denne gangen er det Høyres tur!

Høyre – For 50 år siden

For 50 års siden var partiet Høyres program omtrent det samme som i dag. Partiet er stadig kapitalens, de rikes, industriens, næringslivets, imperialistmaktenes og elitedyrkernes parti.

Høyres våte drøm var da som nå: At så få som mulig skal eie mest mulig og bestemme så mye som mulig. Partiet var -og er stadig en av NATOs, USAs og EECs (nå EUs) viktigste støttespillere i Norge.

For femti år siden førte USA blant annet krig mot de «kommunistiske» fattigbøndene i Vietnam og Kambodsja -med varm støtte fra Høyre. Partiet har alltid støttet USA -nær sagt uansett hvor mye djevelskap landet er involvert i rundt omkring i verden. Svenskene derimot, anerkjente Nord-Vietnam i -69.

Året 1970 var preget av My-Lai -massakren i Vietnam, Sovjets okkupasjon av Tsjekkoslovakia (fra -68), Norges oljefunn i -69 og EEC-kampen. En folketelling viste at vi var 3.874.133 innbyggere i Norge. I dag er vi rundt 5,4 millioner.

Mot fremmede styrker

Høyre skrev nytt partiprogram mens Per Borten (SP) var statsminister i en borgerlig koalisjonsregjering. Den sprakk etter hvert på grunn av striden om EEC. Høyre ivret for EEC og økt moms, og skrev friskt og freidig på landets vegne at: «EEC danner det beste utgangspunkt for et videregående økonomisk og politisk samarbeid i Europa. Norges mål eå oppnå tilknytning med rettigheter og forpliktelser som fullt medlem.».

I programmet sto det også at: «Høyre står fast ved at fremmede styrker og kjernefysiske våpen ikke skal stasjoneres på norsk territorium i fredstid. En slik frivillig begrensning av vår forsvarsevne forutsetter at vi legger forholdene best mulig til rette for raskt å ta imot alliert hjelp i en krisesituasjon».

Nå er tonen som kjent en helt annen. Flere USA-baser er under etablering, ubåtbasen i Tromsø trolig inkludert atomvåpen. Likevel hevder partiet at «basepolitikken ligger fast».

Naturvern og friluftsliv

Naturvernet inntok den politiske arenaen på -70-tallet, og Høyre var med -i alle fall på papiret. Man advarte mot at avfall og skjødesløs forsøpling av naturen var i ferd med å bli et stadig større problem. «Vern om vår natur blir et stadig viktigere vilkår for menneskelig trivsel og fornyelse. Høyre går inn for at det opprettes et eget naturverndirektorat som kan samordne den offentlige innsats på dette område og sikre at naturverninteressene blir tilbørlig ivaretatt», sto det i programmet.

Det het også at «Det må legges større kraft i arbeidet med å bekjempe luftforurensninger, særlig i industristeder og befolkningskonsentrasjoner. Høyre vil utrede spørsmålet om strengere regler for bruk av særlig svovelholdige fyringsoljer i byer og industristeder. Høyre vil gå inn for skjerping av kravene til rensing av industrielle avgasser (og støv), og for en effektiv kontroll med at kravene oppfylles».

Norge hadde nylig blitt «velsignet» med olje, og Høyre ville ha «Skjerpet kontroll med at det ikke uttømmes olje i sjøen», samt at «Arbeidet for å hindre en total forurensning av de fjorder og vassdrag hvor skadene idag er størst, må straks tas opp til løsning i samarbeid mellom staten, berørte kommuner og fylker, og private interesser».

I dag er har Høyre som kjent velsignet både forurensende lakseoppdrett og dumping av gruveavfall i norske fjorder.

Hyttebygging på naturvernets premisser

«Arbeidet med å sikre områder av vårt land som naturreservater må fortsette. Verdifulle botaniske felter må vernes, og effektive fredningsbestemmelser må forhindre utryddelse av dyrearter», skrev Høyre etter å ha vært med på en 150 år lang utryddelseskampanje mot rovdyr og -fugler, noe som ble stanset tidlig på 70-tallet, da flere arter var truet.

«Det må stilles strenge krav til naturvern og landskapspleie i forbindelse med kraftutbygging. Høyre vil arbeide for en landsomfattende prioriteringsplan for fredning mot reguleringsinngrep», het det. Man skrev også at «Naturvernhensyn må veie tungt i den videre kraftutbygging». Likevel ga Høyre hele tiden varm støtte til utbygginga av Alta-elva. Man mente nemlig at «Det høye tempo i kraftutbyggingen må opprettholdes, og det vil fremdeles være riktig å satse sterkt på våre vannkraftreserver».

Høyre ville også at «En langsiktig plan for vår energipolitikk må utarbeides, og i planleggingen må alternative energikilder som varmekraft og på lengre sikt atomkraft trekkes inn. De muligheter som eventuelle naturgasskilder åpner må også tas med i vurderingene».

Videre mente Høyre at «Gjennom utarbeidelse av generalplaner, og i samarbeid med private grunneiere, må kommunene søke å føre hyttebyggingen inn i former som tilgodeser naturvernets sak og almenhetens interesser». De fleste vet hvordan det har gått. I dag skjer hyttebyggeriet fullstendig på investorers og grunneieres premisser.

Økonomisk politikk

«Arbeid for alle er et hovedmål for Høyres politikk. Det er i privat virksomhet at de fleste arbeidsplasser må skapes. Personlig sparing må stimuleres som ledd i å øke den totale kapitaldannelse. En spredning av kapitaldannelsen er også en garanti mot økonomisk maktkonsentrasjon og gir grunnlag for utvikling av et selveierdemokrati», sto det i programmet. Idag er det bare økt forbruk som teller, sparing er nærmest et skjellsord.

Videre het det at «Den progressive beskatning bør etterhvert endres slik at ingen betaler mer enn halvparten av sin inntekt i skatt», og at «Bedriftsbeskatningen må til enhver tid utformes slik at den ikke gir norsk næringsliv dårligere vilkår enn dets konkurrenter».

Høyre mente at «Utenlandsk kapital har gjort en betydningsfull innsats i utbyggingen av norsk industri. Spørsmål om utvidede utenlandske eierinteresser i norsk næringsliv må vurderes konkret i det enkelte tilfelle, men det er viktig å sikre at en størst mulig del av eierinteressene i norsk næringsliv forblir på norske hender». I dag framstår Høyre som den fremste forkjemperen for salg av Norge, blant annet i vindkraftutbygginga.

I programmet skrev man også at «De ansatte må trekkes inn i beslutningsprosessen i bedriftene så tidlig som mulig. Høyre vil oppmuntre til at bedriftene lar de ansatte bli representert i bedriftens ledende organer når forholdene ligger til rette for det». I dag er det som kjent vanlig at ansatte i større bedrifter velger representanter til styrene, men de vil alltid være i mindretall.

Høyre mente også «…at den neste, store sosialpolitiske oppgave må være en senkning av den generelle pensjonsalder i folketrygden til 67 år». Dette ble gjennomført i 1973. Partiet så det også som et mål å komme frem til en fem dagers, 40 timers arbeidsuke. Fem-dagers uka var da nesten gjennomført, og 40 timers arbeidsuke ble en realitet i -76.

I tillegg ville Høyre arbeide for «…reell likestilling for kvinner og menn i lønns- og avansementsforhold». Slik er det som kjent fremdeles ikke.

Høyre for bompenger

«For å kunne løse flere prosjekter og oppnå større fremdrift, vil Høyre i større utstrekning benytte bompengeprinsippet. Systemet med å sette større veiprosjekter bort til private entreprenører har gitt gode resultater, og bør få økt omfang», skrev man.

«Omlegningen fra skatt på arbeidsinntekt til skatt på forbruk er uttrykk for et hovedprinsipp i Høyres skattepolitiske syn. En skattepolitikk som stimulerer arbeidsinnsatsen og fremmer økt sparing fremfor økt forbruk», mente partiet for 50 år siden. I dag er det som kjent bare økt forbruk som gjelder.

«Høyre legger vekt på at beskatningen er sosialt rettferdig – at den letter byrdene for dem som er minst istand til å bære dem. Samtidig må skattepolitikken ha et dynamisk sikte – den må utformes slik at den stimulerer god arbeidsinnsats, fremmer landets økonomiske vekst og trygger arbeidsplassene. På lengre sikt vil dette styrke skattegrunnlaget, slik at fellesoppgavene kan løses raskere», mente programskaperne.

Privatisering var da som nå et mål for Høyre. «De nåværende statlige aksjeinteresser i norske bedrifter bør avvikles dersom hensynet til bedriftens vekstmuligheter eller konsernmessige tilknytning ikke tilsier noe annet», sto det i programmet.

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

    Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.