TrønderRød fortsetter sin føljetong om partiprogram. Vi viser til publisert artikkel om Senterpartiet.

For 50 år siden definerte Det Norske Arbeiderparti (DNA) seg som sosialistisk. Norge ble karakterisert som et klassesamfunn. For å styrke arbeiderklassen skulle eiendomsretten  begrenses,  arveretten til store eiendommer og bedrifter fjernes. Demokratiske bedriftsforsamlinger med arbeiderrepresentanter skulle bli bedriftenes høyeste organ.

Det ble «Opp som ei løve, og ned som en skinnfell». I 1972 tapte DNA og høyresida folkeavstemninga om medlemskap i EF (nå EU). Stortingsflertallet lurte likevel folket med tilslutning til EØS og kapitalens fire friheter: Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.

            Man advarte også mot at «De moderne masseødeleggelsesvåpen kan bety menneskehetens totale utslettelse om en storkrig bryter ut», men fulgte villig med på NATO-ferden. DNA var for alvor på veg til å bli et «lille-Høyre». 

Kapitalismens ukontrollerte makt

I 1969 utformet DNA prinsipp- og arbeidsprogram for perioden 1970-73 under parolen: «Politikk for en ny tid. Vekst, trygghet, trivsel». Trygve Bratteli ledet partiet.

            «Samfunnsmessig styring med produksjonsmidlene under kontroll er nødvendig… Eiendomsretten må gis et innhold som tar hensyn til fellesskapets interesser. Det innføres demokratiske bedriftsforsamlinger som skal være bedriftens høyeste myndighet, og hvor de viktigste avgjørelser og valg av styre finner sted», het det i programmet.

            Man advarte mot at «Det har foregått en sterk maktkonsentrasjon innenfor det private næringsliv. Storkonsernene har i vår tid fått en dominerende innflytelse. Allerede i dag domineres verdenshandelen av noen hundre selskaper. Om denne utviklingen fortsetter, vil vi få en internasjonal privatkapitalisme med enda større og mer ukontrollert makt enn nå, behersket av et lite antall kjempeselskaper».

            Videre  het det at «For å sikre at eiendomsretten ikke brukes til skade for samfunnet, må utnyttelsen av den begrenses ved lovgivning, og deler av den overføres til samfunnets organer». «Arveretten til store eiendommer og bedrifter gir urimelige privilegier til en liten gruppe av befolkningen. Disse privilegier fjernes», het det bombastisk. Det endte helt motsatt.

Rettferdig beskatning

Andre målsettinger i programmet var: «Vi må sikre en sterk produksjonsvekst og en mer rettferdig fordeling av godene. Trygging av arbeid og en rimelig inntekt for alle. Sterk statlig innsats i industrireisingen. Rettferdig beskatning.» Men tross målet om rettferdig skatt, ble moms på 20% innført i 1970. Dette sikret staten store inntekter, men var neppe noe håndslag til de dårligst stilte.

            Andre mål i programmet var: «Gjennomføring av 5 dagers og 40 timers arbeidsuke. Senking av den alminnelige pensjonsalder til 67 år». Disse store reformene ble som kjent gjennomført. Punktet «Det må innføres full likestilling mellom kjønnene» er også innfridd et stykke på veg, men mye gjenstår.

            Det het også at «Samfunnsutbyggingen må ikke danne grunnlag for urimelig privat formuesøking på få hender». I dag vet vi hvordan dette har gått. Stadig færre eier stadig mer.

            «Økt demokrati i arbeidslivet både ved innføring av demokratiske bedriftsforsamlinger og gjennom omfattende samarbeidstiltak», var også en målsetting. Det ble en flopp. Makten i bedriftene er det styrene som har.

Innsats for funksjonshemmede?

Det såkalte oljeeventyret startet for alvor i 1969, men landet ble ikke «rikt» med en gang. I programmet skrev man: «Arbeiderpartiet vil forsterke sitt arbeid for en omforming av samfunnet, i samsvar med prinsippene i den demokratiske sosialismen». «En særlig innsats må gjøres for dem som i dag er dårligst stilt». «Alle mennesker har rett til en tilfredsstillende bolig. Gjennom grunnervervelser må det offentlige hindre spekulasjon i tomter og boliger», het det. Man ville ha «Sterk innsats for økt boligbygging og bedre boligmiljøer. «Det må gjøres økonomisk mulig for alle å skaffe seg en tilfredsstillende bolig», sto det. I dag er det som kjent alt for dyrt for ungdom uten velstående foreldre å kjøpe bolig i byer eller større tettsteder.

            DNA ville også ha «Vesentlig større innsats for dem som er blitt liggende etter i velstandsutviklingen», og «Særlig vekt på bedring av de funksjonshemmedes muligheter». Men dagens virkelighet er at over 10 prosent av arbeidsstokken uføretrygdet, det er snart bare A-laget som får lov å jobbe.

            Programmet skisserte også «Utvikling av vekstkraftige sentra i alle landsdeler. Utbygging av samferdselsnettet etter en samlet plan. Rask gjennomføring av en ny utbyggingsplan for Nord-Norge». Undertegnede Googlet sistnevnte, men fant ikke spor etter noe slikt.                      

Rovdyrkrigen over

I tida før 1970 fikk landet flere store nasjonalparker, støttet av DNA. Kampen mot kraftutbygginga i Alta-elva startet allerede i 1968. Som en konsekvens av motstanden, ble samebygda Masi varig vernet mot neddemming i -73. Hvordan det gikk med kraftutbygginga, vet alle. DNA var hovedarkitekten.

            Men i programmet fra 1970 ville DNA ha «Effektivt vern om naturen. Omfattende tiltak mot forurensninger og annet som forringer miljøet omkring oss.» «Forskning og teknologi…kan forstyrre balansen i den natur vi er en del av, og forgifte våre miljøet med avfallsstoffer av alle slag», advarte man. Blant annet ble miljøgiften DDT -som særlig rammet fuglebestandene, forbudt i Norge i 1970. Den store rovdyrkrigen stortinget startet allerede i 1845, og som oppfordret til massedrap på rovdyr og fugler, var også over over rundt 70-72. Da var mange arter på randen til utrydding.

            I årene som fulgte og fram til i dag, har AP vunnet ry som naturplyndrer-parti snarere enn som naturvernere. Nå planlegger de regjering sammen med SP. Stakkars artsmangfold!

Atle Kjærvik

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.