Fram til valget vil jeg se på partiprogram for 50 år siden. Hvis partiet er yngre, bruker jeg det første programmet. Jeg vil ha fokus på økonomi, siden det ofte er viktigst. Jeg vil også se på miljøkapitlene, der store endringer har skjedd.

Partiene legger mye arbeid i å lage både prinsipp- og arbeidsprogram, som uttrykker partienes meninger, strategier og mål. Dessverre er det få velgere som leser programmene. Ofte handler også partiene i strid med programmet. Ett triks kan være å «sitte stille i båten», mens andre partier tar støyten. Å gjøre som Peer Gynt -protestere for all verden, men følge villig med på ferden -er et annet politikerknep. Det kan være langt mellom liv og lære. Men det er også interessant å finne ut hva som ikke står i disse dokumentene. Programmene må sees i forhold til praksis, til samtidas store hendelser, og til hva som har skjedd i de 50 årene fram til i dag.

Siden prinsipp- og handlingsprogram ofte teller hundrevis av sider, og en avisartikkel bør være kort, blir dette en nødvendigvis en ambisiøs «harelabbøvelse». Sitatene fra programmene er korrekte, men av og til forkortet og tatt ut av sammenhengen. Kommentarene er journalistens syn og vurdering. Kritikk mottas med takk. Vel bekomme!

Senterpartiet i 1970

Tidlig på 70-tallet la Senterpartiet småkapitalisme, privat eiendomsrett, grunneiermakt, et sterkt jordbruk, jordvern, folkestyre, nasjonalstatens suverenitet, desentralisering av makt og og ressurser, “… streng vakt om det kommunale selvstyre”, samt forsvar av kristne og humanistiske verdier til grunn for sin politikk.

Per Borten (Sp) var statsminister for en borgerlig samlingsregjering da Senterpartiet skrev handlingsprogram for 1969-1973. Programmet bygde på et prinsipp-program fra 1965. Senterpartiet var sterkt mot Alta-utbygginga og EF (nå EU). I 1971 måtte Borten gå av som statsminister, etter at Sp hadde lekket hemmelige dokumenter fra regjeringen til Nei-bevegelsen. 

Ego i sentrum

EF sin målsetting om en politisk og økonomisk union var uforenlig med SPs grunnsyn da, som nå. Ved stortingsvalget i -73 fikk Sp 11 prosent av stemmene, en klar rekord. I handlingsprogrammet satte SP seg fore «…å desentralisere næringslivet, opplæringen, kapitalen og makten». «Senterpartiet setter mennesket i sentrum, og vil «…gå inn for å styrke demokratiet i alle deler av samfunnslivet, het det.

            Å sette mennesket -det vil si seg selv -i sentrum, er ikke særlig originalt. Alle politiske partier gjør vel det, siden dyra ikke har stemmerett? For øvrig sto det ingen ting om dyrs rettigheter i programmet, hverken de ville eller de tamme. Ifølge Mahatma Ghandi var økt solidaritet med dyr en av de store reformene i det forrige århundret. Det var et mål på hvor langt en sivilisasjon var kommet. Men her hang ikke Sp med, den gang som nå.

Mot utbytting?

“Hovedmålet for den økonomiske politikk er å sikre arbeid for alle, fremme en sterk økonomisk vekst med effektiv konkurransedyktig produksjon og trygge en rettferdig inntektsfordeling mellom enkeltindivider, næringer og distrikter…(det er)…en hovedoppgave å bygge ut hele landet vårt”. Skrev programforfatterne. Men ikke uten forbehold:

            “Denne målsetting må ikke innebære en ensidig dyrking av effektivitetssynspunktet. Formålet med den økonomiske virksomhet er å tilfredsstille menneskelige behov og tjene menneskenes velferd. Derfor må den menneskelige trivsel gis en sentral plass i målsettingen for den økonomiske politikken”.

            Sp tok også “…avstand fra alle former for økonomisk utbytting”. Dette er en setning verdig et sosialistisk parti, og man finner den neppe i dagens program. «Vi stiller oss solidariske med de svake og krever solidaritet av de sterkere i arbeidet for å styrke de svake. Dette er et hovedprinsipp vi aldri kan vike fra», het det. Kvinnekamp eller feminisme, derimot, var ikke nevnt med et ord i programmet.

            I dag er “liberalistisk økonomi” et fy-ord for Senterpartiet. Den gangen flørtet man imidlertid med tanken, selv om man var mot EF: “Norsk økonomi er utadrettet. Det er derfor i vår interesse å fremme liberalisering av verdenshandelen og samordning av de enkelte lands handelspolitikk”, skrev man. Men “Denne liberalisering må ikke føre til at de spesielle særtrekk ved vårt næringsliv og næringspolitikk unndras nasjonal råderett og selvbestemmelse”, sto det i neste setning.

            Partiet ville også at “Eiendomsskatten bør bortfalle, og progresjonen i formuesskatten til staten bør kunne avvikles”. Salg av skog fra Statskog til private var også et mål. “Skogen vil også i fremtiden bli et viktig næringsgrunnlag for bygde-Norge. Senterpartiet mener den bør eies og drives av private som bor i bygdene. Som ledd i dette må …de skogarealer som staten eier stilles til disposisjon for å bedre bruksstrukturen der dette er naturlig”.

Mot utenlandske spekulanter

“Det må føres skarp kontroll med utenlandske foretaks innflytelse eller forsøk på å vinne innflytelse i norsk næringsliv”, sto det i programmet. “Senterpartiet ser det som viktig å opprettholde en differensiert struktur i norsk handelsnæring, og ser med uro på de økte utenlandske kapitalinteresser i næringen”, skrev man.

            «Videre må det “…føres en streng kontroll med at fremmede kapitalinteresser ikke driver oppkjøp av skog som er til salgs”, samt at “Fiskernes eiendomsrett til båt og bruk vernes gjennom en streng håndhevelse av loven om eiendomsrett til fiskefartøy, for å unngå at spekulasjonskapital trenger inn i fiskerinæringen”. Det er imidlertid et faktum i dag.

            Senterpartiet ville også “…motarbeide at den økonomiske makt blir konsentrert på få hender”. Slik har det som kjent ikke gått. Stadig færre eier stadig mer, som i næringslivet for øvrig. Men alle kapitalister ønsker seg monopol, og undertegnede har ikke hørt Sp motsette seg denne utviklingen.

Mot Alta-utbyggingen

«Vår rikdom på rene elver som er nesten enestående i verden, blir i stigende utstrekning omdisponert til kraftkilder og til kloakkavløp. Slike omdisponeringer må ikke skje ut fra tilfeldige kortsiktige og ensidige økonomiske beregninger. Alle forhold som gjør landet vårt trivelig må tas med i betraktningen». På bakgrunn av dette var Senterpartiet imot Alta-utbyggingen. Siden har Sp imidlertid blitt et stadig grådigere naturplyndrings-parti.

            «De store sammenhengende utmarksarealer med sin særpregede flora og fauna er en viktig del av det gode miljø vårt land har. Disse verdier må ikke spilles ved feilaktige disposisjoner. Skader som er forvoldt kan sjelden utbedres», understreket Sp.   

            «Senterpartiet mener det er nødvendig å erstatte den nåværende kortsiktige økonomiske utnyttelsen av naturressursene med en ny allsidig og langsiktig planlegging, slik at også de som skal bo her i fremtiden får glede av vår natur». «For å skape et sikkert grunnlag for fiskerinæringen på lang sikt, må Norge ta aktivt del i det arbeid som nå er i gang i de internasjonale organisasjoner for å verne om fiskebestanden”. Ser vi bort fra vill-laksen, er dette siste et område Norge har lyktes bra på.

Ingen fremmede militærbaser

“Senterpartiet mener det er viktig for vårt lands sikkerhet at vi opprettholder vårt medlemskap i NATO inntil et bedre alternativ kan påvises. Det er en fortsatt forutsetning at det ikke innføres atomvåpen i det norske forsvar i fredstid og at det ikke opprettes fremmede militærbaser på norsk jord», sto det i programmet.

For et par år siden etablerte imidlertid USA en base i Norge, uten protester fra Sp.

            Til tross for at Sp på papiret ville «…motarbeide enhver politikk som er i strid med FNs menneskerettighetserklæring, fordømme alle krenkelser av et folks suverenitet og …avvise maktbruk som middel i internasjonal politikk», tok Sp heller ikke avstand fra USAs folkemord i Vietnam eller Kambodsja. Som nevnt, er det ofte langt mellom liv og lære.

Atle Kjærvik

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.