I hvert fall i Skolenorge

En ting som stort sett alle i Skolenorge er 100% enige om, fra Høyre til SV, fra professorer til bussjåfører, fra rektorer til lærere,  er at den viktigste delen av oppskriften til en god grunnskole er dyktige lærere som kan sitt håndverk.

De er enige om at andre ting også er viktige: godt inneklima, gode hjelpemidler, nok lærere, betydningen av god støtte fra foreldre osv.

Men altså det viktigste: Læreren!

Så egentlig burde det da være enkelt. Vil vi ha en bedre skole – ja så må vi ha dyktige lærere.

Men – så kommer spørsmålet: Hvordan får man dyktige grunnskolelærere?

Den rådende oppfatningen er at jo mer utdannelse læreren har i de fagene han skal undervise i, jo bedre blir han i stand til å levere en god undervisning. Og med denne grunnleggende forståelsen som balast, så utformes skolepolitikken. Slik at lærerutdannelsen blir lengere for at læreren skal bli faglig dyktigere.  

Da jeg begynte på lærerskolen i 1975, ja så gammel er jeg faktisk, så fantes det 2 årig lærerskole (for de som hadde fullført gymnaset), 4 årig lærerskole (for de som ikke hadde gått på gymnaset) og noen steder 3 årig lærerskole, dvs en toårig lærerskole med et tilleggs år bestående av enten engelsk, musikk eller matematikk + pedagogikk.

Så ble alle lærerskoler 3 årig.
Så ble alle lærerskoler 4 årig.
Og nå er alle blitt 5 årig! Og kravet er at man skal gjennomføre et «Master studie»

Jo lengere utdannelse, jo dyktigere lærere

Og jeg må innrømme at det høres logisk ut.
Men tvilen nager. Var grunnskole elevene på 70 tallet, som hadde disse ”dårlig utdannede” lærerne, dårligere i regning enn dagens elever? Var de dårligere til å lese? Var deres rettskriving dårligere?

Nå er det jo ikke gjort noen undersøkelser omkring dette. Det er nok umulig å gjennomføre nå i ettertid. Vi må bare ”synse”, mer eller mindre kvalifisert.

Min oppfattelse – og mange andre lærere sin oppfattelse, er forholdsvis entydig: Elevene på barneskolen var ikke dårligere før med sine ”dårlig utdannede” lærere. Tvert imot! Elevene var faktisk like dyktig, kanskje til og med dyktigere i regning! De var flinkere lesere! De skrev med færre feil!!!!

Wow!!! Hvordan kan det stemme??

Det virker altså ikke som om det er lærerens faglige nivå i matematikk som er problemet! Han kunne i hvert fall nok før!

Hva er da problemet?

Matematikk er et fag hvor elevene blir nødt til å konsentrere seg, gruble, resonere, fundere, bruke det de tidligere er blitt forklart … Det er et fag som krever en aktiv deltakelse. Elevene må arbeide og slite. De kan ikke bare gå på nettet og klippe og lime seg til en flott presentasjon, de kan ikke bare slå opp i læreboka og finne svaret sånn ca. midtveis på side 132 … Og her er vi ved sakens kjerne. Veldig mange elever ser ut til å være svake når det gjelder utholdenhet og iherdighet. Det fører for langt å gå inn på hvorfor, men i skoleverket er det en forholdsvis klar mening hos lærere om at elever har større problemer med å konsentrere seg, med å jobbe seg til å finne løsninger, med å gruble og resonere, med å tålmodig anstrenge seg også når det butter i mot – enn tidligere.

Klarer vi å få dem til å gjøre det … ja så viser det seg ( min erfaring) at de tilegner seg matematikk (på grunnskole stadiet) uten større problemer! Selv om vi som er lærerne deres, ikke vet hva trigonometri er.

Fordi det handler om motivasjon, det handler om å styre klassen slik at det blir et miljø som gjør det mulig for elevene å konsentrere seg, det handler om å inspirere, det handler om gi elevene tro på at de kan mestre, det handler om løse elevenes interne og eksterne problemer slik at de kan fokusere, det handler om å trene dem i å være utholdende, i å utsette belønning, i å gjøre et arbeid selv om det kan være kjedelig…

Dyktighet på disse feltene kommer i veldig liten grad fra videreutdanning i matematikk. Og i liten grad av et 5. år på lærerskolen / universitetet dypt fordypet i en mastergradsavhandling…

Denne typen dyktighet kommer fra tid, ro, og anledning til å gjøre sitt arbeid  

På et gjennomsnittlig lærerværelse finnes det blant lærerne en veritabel gullgruve av viten, erfaringer og kunnskaper. Til sammen har de sett nesten alt, opplevd nesten alt, blitt konfrontert med nesten alt, måttet løse (mer eller mindre vellykket) nesten alt… Wow! For en fantastisk situasjon!! Tenk om denne viten fikk lov til å bli kollektiv! Tenk om lærernes tid fikk lov til å bli brukt til, sammen med kollegaer, å analysere og drøfte hvordan få elevene til å ta fatt, hvordan motivere og inspirere, til å utveksle erfaringer og søke råd, til å samle opp personlig overskudd til krevende timer med elever med vidt forskjellige forutsetninger og problematikker … (Uten å bli forstyrret og avfokusert av alle mulige påfunn og pålegg fra ivrige, velmenende skolebyråkrater og politikere.)

Ja, det tror i hvert fall jeg hadde gjort susen.

Vel så mye som å «legge på» flere krav til teoretisk fordypning i fagene.

Er det ingen av dere som bestemmer som kan la oss få prøve det? Som en forsøksorden? (Faktisk er det nesten gratis!)

Jon Nordmo
Skolelærer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.