«Russlands seier i konflikten i Ukraina ville være et nederlag for NATO, alliansen må ikke tillate et slikt utfall», sa Jens Stoltenberg på en pressekonferanse 11. oktober i Brussel. NATO vil dermed fortsette å støtte krigen i Ukraina «så lenge det tar».

Europeiske media har vendt oss til krigstaler uten en anelse av kompromiss eller diplomati. Russerne blir daglig utpekte som kriminelle av den verste sorten. De meste absurde påstander, som at russerne saboterer sine egne gassrørledninger og bombarderer sine egne stillinger ved Europas største atomkraftverk, påstås som bibelske sannheter. Ingen russere spares, ikke engang deltakere i de paralympiske leker. Russofobi har en tydelig rasistisk undertone.

Dette er dessuten ikke noe nytt.  En tidligere norsk forsvarsminister sa det slik:

«Det er ikke mange intelligente øine å oppdage i den grå masse som nu fyller gatene, teatrene og togene i Russland. Særlig er det påtagelig hvorledes det asiatiske og orientalske blod er blitt fremherskende.»

Hvem er de neste etter Russland?

Nittito år senere, er lite blitt endret. Russland må fortsatt destrueres. Skandinaviske land som i flere tiår fremhevet internasjonalt fredsarbeid og nøytralitet konkurrer nå i krigerske tiltak mot Russland. Både statelige og hovedmediene skyr ikke regelrett usannhet. Ingen virkelig debatt er mulig: Russland er skyldig og må bekjempes, uansett pris i menneskeliv. Men hva vil det skje om Russland taper krigen?

Etter Russlands nederlag, vil Kina være neste mål. OPEC+, BRICS+, G20: Alle førsøk om et multipolar verden vil falle bort. Indias statsministers ønske om «en ny verdens orden» som ikke er dominert av tidligere kolonialmakter vil mislykkes.

Denne voksende del av verden som har fått nok av Vestens koloniale tankesett vil igjen bli irrelevant. Dollaren vil forbli den dominerende valuta. USA med hjelp av verdens største militærallianse NATO vil fortsette å erklære krig etter krig til alle som utpekes som en trussel mot den såkalte «regelbasert verdensorden». Gérard Araud, tidligere fransk ambassadør til USA, har rett. Den såkalte «regelbasert orden» er ikke annet enn en «vestlig orden» ledet av USA: «Så snart det er en debatt om amerikansk utenrikspolitikk, sies det umiddelbart: ‘Vi må gjenopprette vårt lederskap.’ Lederskap! Og andre land spør nå: ‘Hvorfor lederskap?’»

Med Russland og Kina ute av veien, det neste landet å tamme blir Iran, som har allerede vært under vestlige sanksjoner siden 1979. Sentral-Asia vil være enkelt å overta, og Tyrkia og Saudi-Arabia vil da forlengs blitt satt på plass. Pakistan og India vil likedan være nødt til å oppgi enhver anelse av suverenitet. Afrika, med sine nåværende 29 amerikanske militærbaser, vil følge Latin-Amerika skjebne som Amerikas bakgård. Et NATO-nederlag derimot vil svekke NATO og tvinge USA til å stanse sine imperiale kriger. Når det gjelder EU, vil et NATO-nederlag bety slutten på sekshundre år med kolonialisme.

Hvem husker drømmene til De Gaulles og Gorbatsjov?

Et russisk nederlag ville være en katastrofe ikke bare for Russland, men for resten av planeten. Det vil først og fremst være en katastrofe for oss i Europa. De Gaulles og Gorbatsjovs drøm om et fredelig, bærekraftig og velstående Europa fra Lisboa til Vladivostok vil graves enda dypere ned. Den økonomiske krigen USA fører mot sine allierte tvinger Europa til å kjøpe dårlig og forurensende energi fra Amerika til priser fire ganger høyere enn amerikanske konkurrenter må betale: «Ikke vennlig», sa forsiktig Frankrikes president Emmanuel Macron.

Den tyske politiker Oskar Lafontaine er mer presis:

«I mer enn 100 år har det vært det erklærte målet for amerikansk politikk å for enhver pris, hindre tysk næringsliv og teknologi fra å slå seg sammen med russiske råvarer. Det er helt klart at hvis man tar denne historien i betraktning, har vi å gjøre med en amerikansk stedfortrederkrig mot Russland som har vært forberedt i lang tid.»

Et russisk nederlag vil bety at Europa i beste fall forvandles til et fattig historieløst museum, et avsides kontinent knapt bra nok for de rike amerikanernes dannelses reiser. Med den general-opprustningen som foregår verden rundt, NATO videre utvidelse ved russiske grenser og amerikanske missiler utplassert 4-5 minutters flytid til Moskva, vil en atomkrig med episenteret i vårt kontinent bli uunngåelig. Charles Richard, sjef for U.S. Strategisk Kommando, mener at Ukraina er bare oppvarmingen for ting som kommer: «The big one is coming», sier han.

Jens Stoltenberg burde være forsiktig med hva han ønsker seg for oss andre.

  1. Stoltenberg kan mene hva han vil. Jeg tror Russland og Ukraina vil bli krigstrette etter hvert, og inngå en kompromiss-avtale. Å nedkjempe Kina konvensjonelt er utenkelig. I stedet tror jeg USA vil angripe Iran, evt. i spissen for en «koalisjon». De øver allerede invasjon sammen med Israel. Disse landene vil aldri tillate at Iran får atomvåpen. Jeg er ikke særlig glad for det selv, heller.

    • Bare fordi USA sier at Iran er i ferd med å skaffe seg atom våpen, betyr ikke at de er det.
      Såvidt jeg husker påsto USA også at Iraq var i gang med å skaffe seg atom våpen (selv om de visste at det ikke var sant) Løgnen ble brukt som begrunnelse til å ødelegge Iraq.
      Således mener jeg at «disse landene» snarere ønsker et regimeskifte i Iran. Slik at landet igjen havner i USA sine klør. Derved må Kinas transport vei til Midt Østen gå gjennom Malakka stredet og er dermed kontrollert av USA.
      Da blir det faktisk mulig å beseire Kina konvensjonelt – Gjennom økonomisk stuping.
      Viktig er det også å bryte aksen Russland – Iran.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.